I en kommentar til den nye strømstøtteordningen for næringslivet sier Byggenæringens Landsforening at mange bedrifter i deres næring vil falle utenfor ordningen.
Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring. Det er en sammensatt næring som treffes i ulik grad av strømprissjokket. Som en følge av generelt fallende kjøpekraft i befolkningen reduseres imidlertid den generelle etterspørselen etter produkter og tjenester fra byggenæringen. Det ser vi blant annet på kraftig fallende boligsalg.
Byggeindustrien (tre-, trevare- og byggevareindustrien) er hardest rammet. De merker kraftig redusert salg samtidig som strømkostnadene går i taket. Enkelte bedrifter i byggevarenæringen melder om strømkostnader som har økt med mellom 300-500 prosent. For bedrifter i treindustrien er det spesielt alvorlig fordi de faller utenfor alle støtteordninger, som energistøtteordningen, fastprisavtalene eller industrikraftavtale.
Utleieforeningen, som organiserer utleierne av maskiner til byggenæringen, merker også økte strømpriser fordi de har behov for store lokaler til oppbevaring av maskinparken.
Entreprenørene er også bekymret for et fall i markedet for prosjekter som er strømkrevende. Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg har tidligere varslet at60 prosent av entreprenørene melder om oppbremsing i pågående prosjekter i form av utsettelser eller stopp. Og situasjonen forverres for hver dag som går. Eierne av næringsbygg merker også godt økte strømkostnader.
BNL har jobbet gjennom NHO jobbet for å få en direkte strømstøtte til bedrifter som er i akutt krise og virkelig trenger en slik ordning. BNL stiller seg derfor bak regjeringens modell etter at det er lagt inn direkte tilskudd i de tre månedene fram til nyttår. Det er et avgjørende tiltak å få på plass for bedrifter som har en svært høy strømkostnad i forhold til omsetning.
– Dette har tatt lang tid, men dialogen med regjeringen har nå gitt en modell som hjelper noen av de mest utsatte bedriftene. De kan nå søke om en direkteoverføring til å betale deler av strømregningene for de neste månedene. Det kan sikre både arbeidsplasser og livsverk.Den endelige løsningen er betydelig forbedret fra det opprinnelige forslaget som Regjeringen la på bordet under forhandlingene, sier Nina Solli, som er adm. Direktør for Byggenæringens Landsforening.
– Men, dette er ikke en perfekt ordning, men en generell ordning. Den er derfor ikke direkte tilpasset de næringsspesifikke utfordringene vi har i byggenæringen. Mange vil falle utenfor, som for eksempel de fleste bedriftene itre-, eiendoms- og byggevareindustrien. Derfor vil vi nå jobbe videre for at disse bedriftene får virkemidler som omfatter dem, for eksempel gjennom fastprisavtaleordningen fra nyttår, fortsetter Solli.
BNL mener også at det er et godt grep at landets offentlige innkjøpere oppfordres til balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.
Ordningen som er lagt frem i dag er kun for bedrifter som har en stor strømbyrde, men det vil ikke utløse det store ENØK-potensialet som er bygningsmassen. BNL har en klar forventning til at regjeringen i statsbudsjettet kommer med en solid ENØK-ordning som utløser det store sparepotensialet som er i bolig og næringsbygg. Dette er noen av de tiltakene som raskest kan redusere presset i kraftmarkedet.
Strømsituasjonen kan gå fra vondt til verre, og mange bedrifter frykter en hard vinter. NHO og BNL skal jobbe videre for å sikre bedrifter gode og konkurransedyktige rammevilkår, og vi understreker at strømpakken må evalueres fortløpende for å se om den må forlenges eller oppskaleres. Skal ordningen avsluttes ved årsskiftet slik regjeringen foreslår, er vårt premiss at et nytt og velfungerende fastprisregime er på plass fra 1. januar, avslutter Solli.
