I Danmark er det bare rundt 40 prosent av offentlige byggeprosjekter som fullføres innenfor budsjett. I Norge er det 73 prosent.
For 30 år siden var Norge i samme situasjon som danskene. Store offentlige byggeprosjekter – enten det var jernbaner eller sykehus – ble altfor ofte dyrere og tok lengre tid å fullføre. Prosjekter ble igangsatt uten å være skikkelig planlagt, undersøkt eller tatt hensyn til tilpasning eller lønnsomhet.
– Totalt sett har det vært en suksess
– De store prosjektene med stor politisk og folkelig appell var spesielt utfordrende. Men det har endret seg i dag, sier Gro Holst Volden, som forsker på den særnorske bygningsmodellen som ble utviklet i 1990 og opp gjennom 00-tallet.
– Det er ikke det at vi ikke har skandaler lenger. Men totalt sett har det vært en suksess. Det har vært mer realisme fra starten av byggeprosjektene. De godkjenner ikke bare det billige prosjektet som ender opp med å bli dyrt underveis, sier Holst Volden til dagensbyggeri.dk
Statens prosjektmodell krever at store statlige investeringsprosjekter med en prislapp på over én milliard norske kroner må gjennom to såkalte kvalitetssikringsprosesser før de legges ut på anbud.
Nå fullføres 73 prosent av disse prosjektene innenfor budsjett og i tide. Ifølge den danske Riksrevisjonen er dette tallet rundt 40 prosent i Danmark for lignende prosjekter.
LES OGSÅ: Dansk «supersykehus» blir 1 milliard dyrere
Urealistiske ideer blir sortert ut
Problemet på 1990-tallet i Norge var at utbyggeren – det offentlige – ofte ikke hadde spesielt kvalifisert kunnskap å trekke på når byggeprosjekter skulle starte. Derfor blir konsulentfirmaer ansatt for å vurdere anbudsmateriell for store byggeprosjekter av byggefirmaer.
– I grove trekk er dette faktisk den praksisen som nå er innført under prosjektmodellen i Norge, sier Gro Holst Volden.
De eksterne private konsulentselskapene leies imidlertid inn av klienten – staten – og ikke entreprenøren, og før prosjektet legges ut på anbud.
– Den ble faktisk laget med inspirasjon fra olje- og gasssektoren. Her har ekstern kontroll og kvalitetssjekker vært vanlig praksis, sier Gro Holst Volden.
Først gjennomgår norske byggeprosjekter kvalitetssikring 1 eller KS1. Her ser de eksterne partene på hva som er mulig, om ideen fra politikerne gir mening, eller om det eksisterende sykehuset bør renoveres i stedet for å bygge et nytt.
– KS1 er det nyeste tilskuddet, og formålet er å undersøke om forretningsmodellen er realistisk, sier hun.
Bedre planlegging fra starten av anbudet
Neste steg i den norske modellen er at politikerne går videre med byggeprosjektet. Nå begynner utbyggeren å legge frøene til prosjektet og undersøke hvordan prosjektet faktisk kan se ut. Når de har gjort det, starter andre runde i prosjektmodellen.
– KS2 er en etterkontroll, der eksterne parter gjennomgår tallene for prosjektet, sier Gro Holst Volden.
Budsjett, risiko, styringsmodeller osv. Alt blir undersøkt og en dom avgis av konsulentene som er ansatt av direktøren for å se på prosjektet. Det er ikke noe krav om at politikerne skal følge vurderingene i KS1 og KS2. De må imidlertid gjøres før Stortinget kan godkjenne prosjektet og legge det ut på anbud.
Gro Holst Volden sier at modellen har skapt bedre planlegging for prosjekter fra byggestart, der de største feilene sorteres ut. I tillegg har klienten også et sted å lagre kunnskap og læring fra tidligere byggeprosjekter – noe som også er etterspurt i Danmark.
For mye byråkrati?
Gro Holst Volden sier at offentlig sektor åpenbart ikke slipper unna kritikk fra offentligheten til tross for – sett med danske øyne – ganske vellykkede byggtall. Kritikken går ikke så mye på at prosjektene overskrider budsjettrammene, men mer på at byråkratiet er for stort og forsinker prosjektene.
– Alle disse kvalitetssikringsprosessene har blitt kritisert for å være for byråkratiske og ta for mye tid. Spesielt i forbindelse med forsvarsprosjekter, sier hun.
En annen kritikk er at Norges byggeprosjekter ikke nødvendigvis vil bli billigere med den norske modellen, ifølge Gro Holst Volden.
Hun vil ikke vurdere om kritikken er berettiget. Hun mener imidlertid at det bør aksepteres at det brukes litt mer tid og ressurser i tidligfasen for å undersøke prosjektene grundig. Fordi det, ifølge henne, er et demokratisk problem når offentlige byggeprosjekter legges ut på anbud billig og deretter vokser i verdi.
