I en tid preget av uro og usikkerhet, søker stadig flere tilbake til arkitektur som oppleves trygg, varm og inkluderende. Det klassiske har fått ny aktualitet, og tegl står sentralt i denne utviklingen.
I fjor var hele 18 av de 37 byggene som ble nominert til Statens arkitekturpris, oppført i tegl. Da den nasjonale arkitekturstrategien ble vedtatt, ble over 20 teglprosjekter løftet frem som forbilder. Dette bekrefter teglens sterke posisjon i norsk byggepraksis.
Tove Narvestad og Sissel Tonstad har det siste året jobbet tett på tvers av salg og teknisk hos teglprodusenten wienerberger for å lære mer om norsk teglarkitektur og stilepoker, slik at de kan møte utviklingen i markedet.
De peker på tre tydelige trender:
- Tilbake til klassisk arkitektur: Bygninger får et mykere og mer detaljert uttrykk, med elementer som tredelte fasader, mønstermurverk og rundbuer. Historiske referanser kombineres med moderne formspråk.
- Fokus på fasader og detaljer: Fasadene får større betydning, og det legges mer omsorg i både utforming og utførelse.
- Nye farge- og materialkombinasjoner: Arkitekter jobber mer bevisst med materialer og farger som speiler omgivelsene, ofte i dempede jordtoner som rødt, grønt og oker.
– Byggebransjen har lenge vært preget av stramme og kjølige uttrykk. Nå ser vi et skifte: folk ønsker mer karakter og varme i byrommene, sier Tonstad.
Hun mener utviklingen henger sammen med tiden vi lever i:
– I møte med uro og endring søker mange det som oppleves som varig og trygt. Tegl gir et robust og varmt uttrykk og bidrar til bygg med tydelig karakter.
Økt detaljering stiller større krav til planlegging og utførelse
Det estetiske skiftet er likevel ikke uten sine utfordringer. Ifølge Narvestad krever økt detaljering og klassiske elementer som buer og relieff god prosjektering og utførelse for å fungere i praksis.
– Klassisk arkitektur bygger på prinsippet om at form og funksjon henger sammen. For eksempel skal en utmurt gesims, foruten å være et estetisk element, også beskytte fasaden mot regn og nedfukting, sier hun og legger til:
– Tegl er et tungt materiale som krever riktig bæring. I mange prosjekter samarbeider vi tett med arkitektene for å finne gode tekniske løsninger på detaljene.
Bygger for generasjoner
Videre peker Tonstad på en økende bevissthet rundt varighet i byggeprosjekter.
– Mens vi tidligere har bygget med en forventet levetid på 50–60 år, ser vi nå et ønske om å bevare fremfor å rive. Og når det først bygges nytt, er ambisjonen at byggene skal stå i generasjoner. Det stiller krav til både materialvalg og hvordan byggene prosjekteres, sier hun.
Narvestad utdyper:
– Tegl er et solid og robust materiale med gode forutsetninger for å vare lenge. Samtidig er levetiden avhengig av gode konstruksjonsdetaljer og riktig veggoppbygging.
Hun påpeker at kostnader ofte vurderes kortsiktig, men at bildet endrer seg over tid:
– Klarer man å bygge noe som varer i mange generasjoner, vil det ofte være det mest kostnadseffektive og bærekraftige valget. Samtidig vet vi at små, gjennomtenkte grep kan ha stor effekt på både utførelse og kostnader uten å endre eller forringe arkitekturen.
– Teglfasader har sine forutsetninger for å fungere optimalt, og derfor er det en fordel å ta dem inn tidlig i prosjekteringsfasen. Slik legger man bedre til rette for gode og gjennomførbare løsninger, avslutter hun.
