Livsvitenskapsbygget i Oslo er Norges største universitets- og sykehusbygg. Mens byggingen fortsatt pågikk, ble det også satt i drift. Livsvitenskapsbygget skal etter planen ferdigstilles i sin helhet 12. desember 2026.
– Resultatet er at vi nådde tidsfristen, vi holdt budsjettet og leverer den kvaliteten vi skal, sier Sven Wertebach, prosjektdirektør for Livsvitenskapsbygget i Statsbygg.
Siden 2019 har det vært full sving på byggeplassen til Statsbygg i hjertet av Norges første innovasjonsdistrikt i Oslo. Schneider Electric har vært automasjonsleverandør siden oppstarten. Selskapet har designet automatikksystemene for noe de færreste utbyggere må håndtere: en overlevering i tre trinn, der deler av et kritisk bygg ble satt i drift mens resten fortsatt var under konstruksjon.
– Bygget er teknisk ekstremt komplekst. I dette prosjektet var det også krevende å legge til rette for god styring av bygget for når det skal tas i bruk, sier Sven Wertebach, prosjektdirektør for Livsvitenskapsbygget i Statsbygg.
– Oppdaget feilene i tide
31. oktober nådde prosjektet en viktig overleveringsmilepæl. Det er i rute, har holdt budsjettet og leverer den kvaliteten Statsbygg og brukerne av bygget forventer.
– Vi ser ofte at bygget ikke fungerer som det skal når prosjektet nærmer seg slutten. Komponentene mangler gjerne funksjonaliteten som trengs, eller informasjonen styringssystemene er avhengige av. I dette prosjektet har Schneider oppdaget feilene i tide, og vi er veldig fornøyde, forteller Wertebach.
Petter Moseby, direktør for byggsegmentet i Schneider Electric, er også svært fornøyd med resultatet.
– For Schneider sin del har dette vært et drømmeprosjekt. Komplekse og kritiske bygg med omfattende krav fra kunden har både utfordret oss og truffet blink på hva vi kan få til på tvers av kompetanse og fagområder, sier Moseby.
Samspill og kompetanse som suksessfaktor
Godt samspill mellom byggherre, brukergrupper og entreprenører var en viktig suksessfaktor i prosjektet. Et eksempel på dette er at hele bygget deler energisentral og tekniske systemer på tvers.
– Dette skulle fungere mens vi også koblet dem på nye områder, samtidig som opptil 850 andre arbeidere var på stedet og jobbet med andre ting, sier Moseby.
Schneider Electric stilte med bred tverrgående kompetanse som viste seg å være verdifull, spesielt ved planlegging av sluttfasen av prosjektet.
– Jeg mener vi har stilt ganske høye krav til alle samarbeidspartnerne våre, men det har også løftet oss som helhet. Schneider har flinke folk og stilte med en faglig kompetanse og bredde som har vært uvurderlig, sier Wertebach.
Statsbygg var selv sentrale i hvordan de tilrettela for samspillet i et så komplekst prosjekt. Blant annet fikk alle leverandørene opplæring i Lean Construction. Alt ble bygget i en fast rekkefølge, sone for sone og etasje for etasje, og krevde nøye planlegging, på grunn av de mange avhengighetene mellom fagene.
– Når arbeidet først ble igangsatt, måtte det rulle videre. Stoppet ett fag opp, kunne det få konsekvenser for alle de andre. Derfor var grundig og godt forarbeid særdeles viktig, og vi måtte gjøre det riktig på første forsøk, sier Bjørn Erik Biman, prosjektleder i Schneider Electric.
Fleksibel teknologi for framtiden
I bunnen av Livsvitenskapsbygget ligger EcoStruxure Building Operation, plattformen som samler styring og overvåkning av byggets tekniske systemer på ett sted. Dette gir også tilgang til data fra praktisk talt hele bygget samlet.
For et så kompleks bygg er det mye data og mange systemer som må være riktige for at alt skal gå knirkefritt. I kjøle- og fryserom med medisiner er overvåking og datalogging avgjørende. Her er automatikksystemet autonomt og fortsetter å logge data selv om nettverk eller strøm faller ut.
– I et så kritisk bygg er det rett og slett livsviktig at automasjonen og teknikk er riktig. Samtidig har det en annen oppside: Det medisinske personellet sparer for mye tid som de kan bruke til å konsentrere seg om jobben sin, sier Biman.
Unngikk hockeykølleeffekten
Wertebach beskriver det han kaller en hockeykølleeffekt mot slutten av slike prosjekter. Det vanlige er at en må sette inn flere folk og ser pengene renne ut av kassen. Her har han opplevd det motsatte.
– Strategien om å trappe ned og demobilisere når vi skal, har vi lykkes med. Nå i sluttfasen ser vi resultatet av alt strevet, og hvorfor vi var så tidlig ute og presset på. Resultatet er at vi nådde tidsfristen, har holdt budsjettet og leverte den kvaliteten vi skulle. Vi har en nedtrapping som går strukturert og rolig hele veien inn mot mål. Det er ikke det man vanligvis opplever i andre prosjekter, avslutter Wertebach.
Fakta og nøkkeltall:
Livsvitenskapsbygget skal være et felles anlegg for ledende universitets- og sykehusmiljøer innen livsvitenskap og sikre Norge internasjonal konkurransekraft på området. Her vil både Universitetet i Oslo og Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) ved Oslo universitetssykehus holde til. Samlokaliseringen vil styrke det tverrfaglige samarbeidet og forskningen innen livsvitenskap, og legge til rette for nye grensesprengende løsninger og nye arbeidsplasser.
Tverrfaglig forskning innen livsvitenskap vil blant annet gi bedre metoder for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer, for eksempel nevrologiske lidelser, kreft, demens og virussykdommer. Livsvitenskap er også en plattform for ny næring for Norge og omstilling til en grønnere økonomi, med nye arbeidsplasser, produkter og tjenester som kommer samfunnet til gode.
Livsvitenskapsbygget vil være et bygg med stor grad av utadrettede aktiviteter som åpne seminarer og forelesninger. Byggets åpne arkitektur trekker landskapet rundt inn i bygningen og binder sammen inne- og uteområdene. Arkitekturen knytter også nybygget sammen med bygningene på Blindern campus gjennom form, material- og fargebruk.
Utearealet rundt bygningen er på 30 mål og vil blant annet ha sosiale soner, skog, tursti, regnvannsbed og områder beplantet etter økologiske prinsipper. Gaustadbekken, som går i rør under bakken, vil komme opp i dagen med kulper og våtmarksvegetasjon.
Stier, bro og tråkkesteiner over bekken, sitteplasser og terrasser langs bygningen skal åpne for variert bruk av parken. Det blir også mulighet for å ha ulike arrangementer på ankomstplassen og amfiscenen.
- 99 866 kvadratmeter BTA.
- Kostnadsramme 13,7 milliarder kroner.
- Rundt 3150 ansatte og studenter fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
- Nesten 40 000 datapunkter integrert i klimastyringen.
- Åtte bygningsdeler, to tårn, én hovedenergisentral og åtte undersentraler.
- Gjennomført trinnvis gjennom 2026, med endelig overlevering planlagt i desember.
- Overlevering fra Statsbygg til UiO/OUS følger 15. desember. Da sitter Statsbygg, UiO og OUS igjen med et bygg som ikke bare fungerer ved åpning, men som kan tilpasses og videreutvikles i tiårene som kommer, uten å måtte bygge om de grunnleggende tekniske systemene.
- Livsvitenskapsbygget skal etter planen ferdigstilles i sin helhet 12. desember 2026.
