ARCHITECT @WORK Oslo 2022: – Bygninger med lang levetid, riktig bruk og lukkede kretsløp er et sentralt mål i den sirkulære økonomien. Arkitekter bærer et stort ansvar for at vi lykkes med mer ombruk av materialer, design for demontering og optimalisert ressursbruk.
Av Odd Borgestrand
Det framsnakket landskapsarkitekt Tonje Værdal Frydenlund fra Snøhetta under sitt foredrag om sekularitet i praksis under Architect@Work-messa på Lillestrøm.
– Mye spennende har skjedd de siste årene, og vi har sett flere flotte forbildeprosjekter. Men hvordan går vi fra pilotprosjekter til en ny standard? spurte hun videre.
Sosial bærekraft er det aller viktigste, men økonomisk bærekraft er også viktig, understreket arkitekten som kunne fortelle at Snøhetta nå har 300 ulike prosjekter i 40 land på gang
– Kvalitet og bevissthet er viktig med tanke på sirkularitet. Det er derfor viktig å velge riktige materialer til riktig formål. Vi må også tenke alternativt om bruk av bygg. Vi må alltid tenke merverdi, der Operaen i Oslo er et godt eksempel på dette. Et annet eksempel er Times Square i New York, som ble forvandlet til et sted der gående ble prioritert, fortalte hun.
Materialvalg er stikkordet
Turistveiprosjektet i Trælvikosen i Nordland er et tredje eksempel. Trælvikosen med sine 55 stegasteiner, eller vadesteiner, er en plass for undring over naturens skiftninger. Her tas besøkeren ut mot en liten holme og utsikten til Torghatten. Steinene som markerer et tidevannsnivå, er fullt synlige ved fjære og helt dekket av vann ved flo sjø.
LES OGSÅ: Forvandler vrakgods til eksklusive materialer
– Vi skal ta med oss vår erfaring, men må samtidig utfordre oss til en kraftig reduksjon i klimagassutslippene. Materialvalg er et stikkord. Vi må sikre en høyere verdi ved gjenbruk av blant annet plast. Ved Helgelandskysten i Nord-Norge, produserer NCP bærekraftige møbler av plastavfall på nye og bærekraftige måter gjennom innovasjon og design i samarbeid med Snøhetta. Her produseres møbler fra den lokale fiskeindustrien og gjenbrukt stål fra Mo i Rana. Det er viktig å komme i dialog med miljøer som er opptatt av gjenbruk av materialer, mente Frydenlund.
Mindre karbonbudsjett
Byggeindustrien står for 40 prosent av fotavtrykket, og derfor har Snøhetta inngått partnerskapet i verdikjeden Powerhouse og gikk aktivt inn i utviklingen av plusshus. Frydenlund mente det er viktig med bredde i samarbeidet for å nå resultater i klimakampen.
– Vi kan ikke gjøre det samme i morgen, som vi gjorde i går. Norge har et mindre karbonbudsjett å bruke. Vi er blitt gode på energiforbruk, og teknologi, men vi må bli bedre på ombruk og dermed redusere materialforbruket. Dette er vi godt i gang med. Her er det mange veier til målet. Kjørbo-prosjektet er fortsatt et fyrtårn med svært lavt i fotavtrykk. Energiforbruket her ble redusert med 90 prosent, takket være god isolering og nye treflater, sa Frydenlund videre.
Stort potensial i klimakampen
Energiproduserende ZEB-bolig Larvik er blitt verdenskjent, der materialvalg med gjenbruk av teglstein var ett av virkemidlene. Med de tekniske installasjonene i Multikomforthuset drives forskning og utvikling på ulike oppsett og virkningen av disse, for å finne den mest optimale løsning for fremtidens bygg.
LES OGSÅ: Inspirasjon og innovasjon på arkitektmesse
– Brukte byggematerialer har et stort potensial i klimakampen. Trondheim kommune har vært en drivende faktor i forbindelse med totalrehabilitering av Trondheim Torg. Her er et eget bygg som huser både et kjøpesenter og en rekke kontorer. Kommunen har vedtatt å gå inn som langsiktig leietaker. Det skal etableres to nye topp-etasjer som åpner for en nødvendig ryddejobb med det tekniske anlegget. Bygget blir totalrenovert med en stor grad av ombruk av eksisterende materialer. Dette vil bli et moderne bygg, lovte Frydenlund.
Presenterte «Aria»
Snøhetta jobber med en transformasjon av det gamle slakthusområdet i Milano. Her jobbes det med nye landskapsplaner som skal bli en del av det framtidige byområdet. Her kan det skapes unike arenaer og fellesrom for området. Milano er medlem av C40-nettverket, hvor de sammen med 96 andre byer forplikter seg til å gjøre betydelige klimatiltak og berede grunnen for en bærekraftig framtid. Her utlyste myndighetene anbud der det ambisiøse målet er å ta tak i 15 hektar med forlatte industribygg, mathaller og slakterboder – og forvandle området til et karbonnegativt og levende urbant miljø. Snøhetta tok utfordringen og presenterte sine visjoner under prosjektnavnet «Aria». En grunntanke er å bevare så mange av de gamle bygningene som mulig og knytte kulturarven tett opp til det nye som skal bygges. Som en følge av prosjektets omfang og kompleksitet har Snøhetta valgt å bryte opp området i flere deler, der ulike nabolag får hver sin identitet.
Egne forskningsprosjekter
– Design for ombruk er en smart tilnærming for alle prosjekter. Det er viktig å ha dette med seg med tanke på å tilpasse seg ny bruk. Fleksibilitet er avgjørende for ombruk, understreket den rutinerte Snøhetta-arkitekten.
Hun avsluttet med historien om Finse hotell, fra tidlig 1900-tall. Her har en rekke kjentfolk valfartet. Hotellet er nå totalrenovert. Snøhetta har drevet en form for bygningsarkeologi i dette prosjektet. Dermed har de løftet fram 100 år gamle miljøer, og det er også en viktig del av sirkularitet innen norsk arkitektur. Snøhetta driver egne forskningsprosjekter der de utvikler trekull inn i betongelementene for å fange karbon. Et annet prosjekt er dyrking av akustiske plater. Det er også forsket på bruk av leire i byggematerialer for å bruke mer av stedlige materialer i renoveringsprosjekter og nye prosjekter.
– Gjenbruk av avfall er også et eget prosjekt, der glass er blitt hovedbestanddelen i nye fliser, fortalte hun.
