NORSK VANN FAGTREFF: Norske husholdninger kan få to- til tredoblet vann- og avløpsregningen. Forholdsvis kjente tall ble gjentatt under åpningen av Norsk Vann sitt digitale fagtreff i dag. Treffet samler nærmere 400 deltakere og går over tre dager.
Av Odd Borgestrand
Investeringsbehovet er nå brutt ned på hvert enkelt fylke, og den fylkesvise oversikten fra Norsk Vann viser at de to nordligste fylkene ligger på topp. Nordland har behov for en oppgradering som medfører en økning i gebyrene med 206 prosent. Det betyr i realiteten en regning fra kommunen på opp mot 30.000 kroner i året. Troms og Finnmark følger etter med 164 prosent, for øvrig det samme som Møre og Romsdal.
Deretter følger Trøndelag med 140 prosent, Innlandet 125 prosent, Vestland 113 prosent, Vestfold og Telemark 112 prosent, Agder 111 prosent, Rogaland 110 prosent, Viken 95 prosent og Oslo 94 prosent.
Norsk Vann bruker bevisst medier for å «selge inn» både investeringsbehov og rekrutteringsbehov og skal nå gjennomføre møter med politiske ledere.
-Målet er å få vann og avløp inn som et tema i høstens valgkamp, fortalte direktør i Norsk Vann, Thomas Breen.
Investeringsbehovet
i kommunalt eide vann- og avløpsanlegg fram til 2040 er estimert til 332 milliarder kr. Den største andelen av investeringsbehovet går til oppgradering og fornyelse av ledningsnettet på vann og avløp. Samtidig er det en økende andel av behovet som går til vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg sammenlignet med tidligere beregnede tall for investeringsbehov. Myndighetenes innstramming av praksis i forhold til gjeldende krav er en viktig faktor for denne økningen og mye av disse investeringene er planlagt før 2030. For ledningsnettet er det benyttet nye metoder for å beregne investeringsbehovet. Konsekvenser for gebyrene er ulikt fordelt mellom kommuner og fylker. Det er beregnet en gebyrøkning på opp mot 7 % årlig før 2030, som synker til 2 % i 2040.
Utfordringene
er skjerpede myndighetskrav, klimaendring, bedre overvannshåndtering, fornyelse av ledningsnettet, krav til sikkerhet og utfordringer med oppgraderinger i grisgrendte strøk, opplyste rådgiver Arnhild Krogh under dagens fagtreff.
Omtrent hvert fjerde år oppdaterer Norsk Vann tallene for kommunale investeringsbehov i vann- og avløpsbransjen. I årets rapport har det vært mulig å øke kvaliteten basert på innhenting av flere års erfaringstall på bygging av vann- og avløpsanlegg. Det er også hentet inn kvalifiserte vurderinger av hvilke investeringer de største eierne av vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg skal gjøre de neste 20 årene. Samtidig bygger rapporten på et doktorgradsarbeid for å se nødvendig oppgradering av vann- og avløpsledningene.
Myndighetene har lagt press på anleggseierne ved at de ikke gir unntak fra utslippskrav og at de setter stramme tidsfrister. Miljøkravene står i fokus for ikke å legge økte byrder på fremtidige generasjoner.
– Å sikre nok, rent drikkevann og hindre forurensning til sårbare vannmiljøer er en svært viktig samfunnsoppgave vi må løse nå, særlig med omtanke for kommende generasjoner. Denne rapporten underbygger hvilket fokus og tempo vi må ha for å klare dette. Hele vannbransjen står sammen om denne oppgaven, og vi som rådgivere er klare for å gjøre den nødvendige innsatsen fremover, sa divisjonsdirektør for vann og avløp i Norconsult, Truls Inderberg.
VVS aktuelt følger Norsk Vanns fagtreff
