Statlige virksomheter kontrollerer ikke lønns- og arbeidsvilkårene hos leverandørene de kjøper tjenester og bygg- og anleggsarbeid av. Det er sterkt kritikkverdig, mener riksrevisjonen.
– Staten har en enorm innkjøpsmakt og sysselsetter tusenvis av mennesker gjennom tjenestene de kjøper og byggeprosjektene de setter i gang. Det innebærer et stort ansvar. At det er så dårlig kontroll med vilkårene til disse arbeidstakerne, er rett og slett nedslående, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Som et ledd i arbeidet mot sosial dumping trådte forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter i kraft i 2008. Offentlige oppdragsgivere plikter heretter å ta med klausuler om lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med leverandører som utfører tjenester og arbeid for dem. Forskriften krever også at det skal gjennomføres nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår følges.
Kontrollerer ikke
Riksrevisjonen har undersøkt hvordan 20 statlige virksomheter (se oversikt nederst i saken) følger opp regelverket. Undersøkelsen kommer sammen med den årlige gjennomgangen av statsregnskapet.
Riksrevisjonen har valgt ut 49 anskaffelser på til sammen 1,5 milliarder kroner innenfor bransjer der det er økt risiko for dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Undersøkelsen viser at det i kun 5 av de 49 anskaffelsene ble kontrollert om leverandørenes ansatte hadde lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende tariffavtaler. De fleste virksomhetene manglet rutiner for internkontroll som skal sikre at kravene i anskaffelsesregelverket om lønns- og arbeidsvilkår blir etterlevd
– De fleste virksomhetene vi har undersøkt, stiller krav til lønns- og arbeidsvilkår i kontraktene, men så svikter det i neste ledd – de følger ikke opp at kravene etterleves. De vet for lite om hva slags forhold de ansatte hos leverandørene jobber under. Er det å ta en ledende rolle i kampen mot sosial dumping? Svaret gir seg selv. Her må det ryddes opp, sier Schjøtt-Pedersen.
Utydelig regelverk
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for at de statlige virksomhetene forstår regelverket som skal hindre sosial dumping. Undersøkelsen konkluderer med at departementet ikke har gitt tydelig nok informasjon om hva kontrollen av lønns- og arbeidsvilkår faktisk innebærer.
– Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke gitt gode nok føringer om hva kontrollplikten innebærer, sier Schjøtt-Pedersen og fortsetter:
– Brudd på lønns- og arbeidsvilkår er en alvorlig sak for den enkelte arbeidstaker. Det kan også ha store konsekvenser for næringslivet. Useriøse leverandører kan svekke konkurranseevnen til de seriøse leverandørene og presse dem ut av markedet. Her hviler det et særlig ansvar på en statlig sektor som kjøper varer og tjenester for rundt 300 milliarder kroner i året. Det er på tide at de tar dette ansvaret, avslutter riksrevisoren.
Virksomhetene som er undersøkt:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS), Forsvarsbygg, Havforskningsinstituttet, Jernbanedirektoratet, Justervesenet, Landbruksdirektoratet, Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, NIBIO-Norsk institutt for bioøkonomi, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Politiets fellestjenester, Statens lånekasse for utdanning, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Statsforvalternes fellestjenester, Statsbygg, Tolletaten, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, Utlendingsdirektoratet.
Utvalgte risikobransjer:
• Bygge- og anleggsvirksomhet og reparasjon og vedlikeholdstjenester
• Renholdstjenester
• Kantinevirksomhet
• Hotelltjenester
• Vakttjenester
• Beplanting og vedlikehold av grøntområder
• Transporttjenester
