Ombrukt stål er i ferd med å bli en ettertraktet vare, både ut fra pris og klimagevinst. I samarbeid med to Skanska-prosjekter har Stålfabrikken vært navet i det sirkulære stålhjulet.
Skanska og Stålfabrikken har satt mål om å kutte utslippene med 70% innen 2030, og innen 2045 skal virksomheten deres være klimanøytral. Dette krever at de tar i bruk innovative løsninger og nye prosesser for å få ned klimafotavtrykket.
Bruk av klimasmarte materialer og en satsning på sirkulær økonomi er to av fokusområdene i klimaveikartet som selskapet har utviklet for å vise vei inn i lavutslippssamfunnet. Med en reduksjonsfaktor på tilnærmet én til én, altså at ett tonn ombrukt stål reduserer ett tonn CO2 sammenlignet med nytt stål, kan det bidra til vesentlige reduksjoner i et byggeprosjekt. Stålfabrikken ønsker å lede an i klima- og miljøarbeidet i stålbransjen, og satser nå tungt på ombruk.
Ombrukte stål fra ett Skanska-prosjekt til et annet
Sist høst prosjekterte og leverte Stålfabrikken tolv midlertidige konstruksjoner til vannkraftprosjektet Fiskumfoss, nord i Trøndelag. Da stålkonstruksjonen i vår ble demontert, valgte Stålfabrikken å kjøpe deler av stålet tilbake fra byggherren Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Samtidig var Stålfabrikken i dialog med byggvirksomheten til Skanska om en leveranse av en midlertidig konstruksjon til rehabiliteringen av Hjorten Teater for EC Dahls i Trondheim. Etter avtale med Hjorten-prosjektet ble stålet fraktet til Stålfabrikkens lokaler på Øysand for bearbeiding før montasje. Resultatet ble at det samme stålet ble brukt i to forskjellige Skanska-prosjekter. På denne måten får prosjekter som mottar ombrukt stål en betydelig klimagevinst, ettersom prinsippet er slik at når stål og andre materialer ombrukes, beregnes klimabelastningen av materialene til null, og kun transport og bearbeiding inngår i materialregnskapet.
– I tillegg til at vi har redusert klimafotavtrykket til prosjektet, har alle involverte også tjent penger. For å skape nye sirkulære materialstrømmer er vi avhengige av at alle involverte aktører sitter igjen med en fortjeneste, om det er økt skrappris, lavere stålpris eller påslag på videresalg. I starten vil redusert klimabidrag være en bonus, men på sikt tror vi enda strengere klima- og miljøkrav vil gi økt skrappris og større betalingsvilje for ombrukt stål, sier Jon Olav Kvåle, fabrikksjef ved Skanska Stålfabrikken, i en pressemleding.
Bildet: Jon Olav Kvåle, fabrikksjef ved Skanska Stålfabrikken
Midlertidige konstruksjoner er godt egnet til ombruk
I Regjeringskvartalet i Oslo er Skanska godt i gang med å rehabilitere den ikoniske Høyblokka, og her har Stålfabrikken prosjektert og levert 30 tonn stål til midlertidige konstruksjoner. Når disse konstruksjonene demonteres, kjøper Stålfabrikken stålet tilbake for bearbeiding og videresalg til potensielle kunder. Dette stålet kan da for eksempel inngå i et svært klimaeffektivt bæresystem for et lavutslippsbygg med en reduksjon på inntil 30 tonn CO2, noe som tilsvarer utslipp fra rundt 11 000 liter diesel eller 130 kubikkmeter med betong. Prosjektleder ved Stålfabrikken, Fredrik Johannes Lund, opplyser at midlertidige konstruksjoner er godt egnet for å skape volum av ombrukt stål for kommende Skanska-prosjekter.
– Når vi får bidra i prosjekteringen av midlertidige konstruksjoner, kan vi velge profiler vi med stor sannsynlighet kan ombruke i andre prosjekter. Muligheten for tilbakekjøp er da mye større, og risiko for fremtidig videresalg vesentlig lavere.
Søker flere prosjekter som ønsker ombrukt stål
Stålfabrikken ønsker nå kontakt med flere byggherrer og entreprenører med stål fra midlertidige konstruksjoner, slik at de kan gjøre ombrukt stål til en del av enda flere fremtidige leveranser.
– Ved å gjøre stål fra midlertidige konstruksjoner tilgjengelig og sirkulært, kan vi tilby dette til utviklingsprosjekter i Skanska-regi, som opsjon i anbudskonkurranser hvor ombruk er vektlagt eller direkte salg til eksterne entreprenører eller byggherrer, opplyser Rune Stene, forretningsutvikler i Skanska.
– Vi er også i dialog med riveentreprenører for å sjekke tilgjengeligheten og kvaliteten på stålet de kan tilby. Per i dag er ombrukt stål den mest kostnadseffektive metoden å redusere klimagass utslipp på. Skanska har flere prosjekter med høye klimaambisjoner, som må ombruke stål for å nå sine mål, derfor trenger vi å få stålkontroll, sier han avslutningsvis.
