BEDRIFTSPROFILEN: Helen & Hard er et internasjonalt, kjent navn innen arkitekturfeltet med en omfattende portefølje av ulike arbeider oppført i og utenfor Norge.
Av Odd Borgestrand
Det hersker en harmonisk ro og stillhet i den tilbaketrukne Erfjordgata i Stavanger. I femte etasje i nummer 9 går døra opp til nyrenoverte lokale. Bærebjelkene i betong står nakne, mens interiøret er i ulike formspråk innen nettopp tre. Bak glassdører er 8-10 medarbeidere i dyp konsentrasjon i et planmøte. Ute i det åpne kontorlandskapet sitter resten av gjengen også i konsentrasjon med sine oppgaver.
Det er to erfarne arkitekter leder to arkitektkontoret med hovedkontor i Stavanger og avdelingskontor i Oslo, med totalt 23 medarbeidere. Siv Helene Stangeland har sin utdannelse fra ETSAB i Barcelona i Spania og sivilarkitekt fra arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Med seg har hun diplomingeniør og arkitekt Reinhard Kropf, som har sin utdannelse fra Technische Universität i østeriske Graz og fra arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, der de to jevnaldrende møtte hverandre tidlig på 90-tallet.
Den gode helheten
Medarbeiderne i Helen & Hard er dedikerte og verdiorienterte arkitekter. De er miljøbevisste og har en evne til å forstå kompleksiteten i de ulike prosjektene.
– Det er spesielt viktig at vi er i stand til å lytte etter de signaler som våre oppdragsgivere og samarbeidspartnere ønsker å formidle til oss, og at vi er i stand til å gi gode svar på disse. Som arkitekter har vi også et overordnet ansvar for å ta vare på kloden. Det handler med andre ord om å finne svar som er mest mulig klimanøytrale, sier Siv Helene Stangeland til Byggfakta.
Hun mener arkitektkontorets medarbeidere fortsatt i stor grad er generalister.
– Det vil si at vi skal kunne mye om mange ulike aspekter av faget, og beholde evnen til å lage en helhetlig arkitektur og design. Kjernen i god arkitektur og design er nettopp omsorgen for en god helhet, understreker hun.
Internasjonalt kjent
Blant oppdragene finner man kunstinstallasjoner, utstillingsdesign, fritids- og eneboliger, turisthytter, utstillingspaviljonger, boligkomplekser, kulturinstitusjoner, kontorbygg og større reguleringsplaner.
– Fellesnevnere er viljen til nytenkning rundt temaer som gjenbruk, miljøvennlighet, nye boformer og brukermedvirkning, mener Stangeland, som har vanskelig for å trekke fram ett spesielt prosjekt hun mener kan representere kontorets egenart.
– Vi bygger på en god erfaringsbase. Design handler alltid om relasjoner, enten det er mellom ting og mennesker, mennesker og natur eller konstruksjon og rom. Vi kaller det relasjonell arkitektur.
Startet med laftehus
– Vi har valgt å satse mye på tre. Vår forkjærlighet for tre startet med transformasjon av gamle laftehus i den eldre bydelen av Stavanger. Vi opplevde den robuste strukturen bak trekledningen, og hvor godt den har holdt seg gjennom flere hundre år. Vi ble fasinert og ønsket å transformere disse byggene inn i en ny tid ved hjelp av nye trematerialer. Turistforeningens hytte ved Preikestolen er et eksempel på en ny type laft. Prosjektet startet i 2004, der en tidlig versjon av massivtre ble benyttet. Her ble flere lag med planker satt sammen ved hjelp av trebolter. Hytta stod ferdig i 2008 og var en del av Stavangers satsning som europeisk kulturhovedstad i 2008. Prosjektet vant Statens byggeskikkpris i 2009 og ble blant annet presentert i Nasjonalmuseets utstillinger «Spor. Norsk arkitektur 2005–2010» og «Norwegian Wood – et laboratorium. Miljøvennlig arkitektur for fremtiden». Preikestolen Fjellstue har også blitt kåret til «Årets trebyggeri» i 2011, sier Stangeland.
Gjør seg bemerket utenfor Norge også
Selv om de fleste referanseprosjektene er i Norge, har Helen & Hard også gjort seg bemerket i utlandet. De ser nå Sverige og Danmark som et interessant marked. Det er gjennomført større bolig prosjekter i Østerrike, i Salzburg og utenfor Wien og nylig et boligtårn i Norrkjøping. Nå har arkitektkontoret også et prosjekt på Manhattan i New York under bygging, der det handler om et transformasjonsbygg i tre. Det er en norsk forretningsmann som har kjøpt et gammelt mursteinsbygg med strenge krav til å beholde fasaden. Hele huset vil bli transformert innvendig, og det blir i tillegg bygget på en femte etasje med glasstak.
Utmerkelser og priser
Listen over prosjekter, utmerkelser og priser er lang, og hvert prosjekt har gitt dette arkitektkontoret en helt spesiell signatur blant norske arkitektselskaper.
– Priser og utmerkelser betyr mye for oss. Vi legger mye i prosjektene, og at dette blir verdsatt er viktig for oss. Statens Byggeskikkpris, som fra 2018 fikk navnet Statens pris for byggkvalitet, står aller høyest, og den har vi fått hele 3 ganger, forteller Stangeland entusiastisk.
Vi kan nevne noen få av prosjektene, som er blitt satt spesielt pris på:
• Nord-Odal bibliotek, Sand, Nord-Odal kommune, ferdigstilt i 2020
• Finansparken i Bjergsted, Stavanger, ferdigstilt i 2019
• Vindmøllebakken, boliger i Stavanger, ferdigstilt i 2019
• Grimstad bibliotek, ferdigstilt i 2017
• Flekkefjord kulturhus, ferdigstilt i 2016
• Vennesla bibliotek, ferdigstilt 2011
• Den norske paviljongen på Expo Shanghai 2010
• Geoparken, Stavanger, ferdigstilt i 2008
• Preikestolen Fjellstue, ferdigstilt i 2008
Et stabilt marked
Arkitektkontoret opplever en god ordrereserve, noe den jevne omsetningen de siste årene også bekrefter. Stavanger-regionen er et aktivt marked med god ordretilgang, og i Oslo-regionen har kontoret vunnet en rekke store konkurranser. Dermed ser det lyst ut med tanke på Helen & Hard sin situasjon. Det betyr at kontoret nå jakter flere medarbeidere i Oslo. Det er en god miks av oppdragsgivere som sysselsetter medarbeiderne ved de to kontorene, men det er privatmarkedet som utgjør den største delen av porteføljen. Det varierer fra hytteprosjekter til eneboliger, boligprosjekter og næringsbygg.
Søsterselskap
Helen & Hard har etablert et eget søsterselskap, «Gaining by Sharing» sammen med investor Sissel Leire, som har utviklet en egen modell for bofellesskap for 40-50 boenheter. Her er selskapet også bestillere inn i eget selskap.
– Vi selger en pakke der en kommersiell boligutvikler får vår hjelp til å organisere prosessen rundt det å bygge bofellesskap hvor miljøansvar, livsstil, felles løsninger og medvirkning fra beboerne går som en rød tråd gjennom prosjektet. Boenhetene i disse prosjektene har mindre areal enn tradisjonelle boliger, men har til gjengjeld sjenerøse, godt integrerte fellesområder med takhager og terrasser, drivhus, gjestehybel, kjøkken og bildelingstjeneste.
Arkitektenes rolle endret
Arkitektenes rolle er betydelig endret siden Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf ble enig om å starte sitt arkitektkontor i 1996. I dag er det langt større bruk av konsulenter inn i prosjektene. I en prosjekteringsgruppe finnes det i dag mange ulike spesialister som alle kommer med sine innspill, enten det er inneklima, miljø, tekniske krav eller dagslys.
– Viljen til tverrfaglig samarbeid og å utnytte hverandre på en god måte helt avgjørende for et godt sluttresultat, men også forståelsen for at god arkitektur er mer enn summen av alle dokumentasjonskrav. Den digitale inntreden er også helt annerledes. Vi tegner ikke lenger med linjal og tusj. Nå tegner vi med Spacemaker, sier Siv Helene, med et lurt smil.
– Da er det lett å miste kontakten med de kvalitetene vi ønsker å få til. Vi opplever også en tilspissing av de økonomiske rammene som ofte blir overskredet, og skal dekkes inn gjennom innsparingsforslag sent i prosessen. Det skaper dårlig stemning og ofte ikke gode løsninger. Vi skal ha spenning, men det må være en forståelse for hverandres kunnskap og fag. Her er det lett å miste terreng. Noen ganger kan vi oppleve tendenser til at entreprenørene ønsker å overta arkitektenes rolle. Det kan vi selvsagt ikke akseptere, sier Siv Helen, og nå med et betydelig alvor bak ordene.
Transformeringen Innoasis
Helen & Hard-arkitektene har også en spesiell forkjærlighet for transformering av eksisterende bygg.
– Her finnes det en eksisterende ramme som framtvinger kreativitet. Det nytter ikke bare å tenke rasjonelt. Det må hele tiden improviseres for å finne den best tilpassede løsningen. Det er nettopp dette som er så spennende, sier Siv Helene Stangeland, og blir ekstra ivrig.
– Vi må være på byggeplassen for å forstå mulighetene. Et godt eksempel her er «Innoasis», som vil bli et referanseprosjekt i mange år framover. Det handler om fornyelse av det estetiske uttrykket, opplevelseskvalitetene og de nye forventningene til et moderne, godt arbeidsmiljø. Sverdrups gate 27 i Stavanger ble i 1978 bygget til Oljedirektoratet. Bygningen ble bygget som en kvadratisk struktur i med et utvendig atrium i sentrum og en rasjonell planløsning, som var i tråd med det modernistiske tankesettet på slutten av 70-tallet, understreker hun.
Unikt klimaregnskap
«Innoasis» ble bygget med søyler og dragere i betong, og hadde to karakteristiske spisse tak, som refererte til fabrikkene i området. I 2021 startet Smedvig Eiendom rehabiliteringsprosjektet av Sverdrups gate 27 med stort fokus på gjenbruk av eksisterende materialer og bevarelse av eksisterende byggstruktur. Utnyttelsen av bygget har også blitt optimalisert ved å ta i bruk det innvendige atriumet. Her ble det heist på plass en konstruksjon av massivtre og runde søyler av heltre, som ble knyttet til byggets eksisterende betongkonstruksjon. Den nye trekonstruksjonen danner nye gallerier rundt et atrium med et glassoverbygg. Dette er blitt et innvendig, varmt, sosialt møtested, som gir en rik opplevelse av ulike atmosfærer. Klimaregnskapet her blir også betegnet som unikt, – blant annet på grunn av utstrakt bruk av trematerialer og gjenbruk av byggets betongkonstruksjon, i tillegg til bruk av solceller og sedum på takene. Det er blitt et sted der en rekke gründerbedrifter holder til i dag.
Boretunet – fra lekter til surfeparadis
Boretunet utenfor Stavanger er eksempel på resirkulering og gjenbruk av oljeindustriens utrangerte produkter. Her ble først containere fra oljeindustrien og fraflyttede pendlerleiligheter for arbeidere ved Rosenberg verft til rimelige boliger for unge voksne. Helen & Hard resirkulerte noen av containerne til hybler for sine praktikanter og studenter. Senere ble containerne landets første pop up hostel for en kort periode. Nå er det blitt et populært surfehotell på Jæren og fikk Klepp kommunes byggeskikkpris for 2022 etter den siste utvidelsen. Historien om Boretunet er spesiell, og vi får lov å gjenbruke noe av historien, fortalt av de to gründerne Andrè Gilje og Per Arne Zahl, som begge var ivrige surfere. Andrè Gilje måtte finne på noe nytt da oljeselskapene gikk til masseoppsigelse av mange kreative medarbeidere. Per Arne jobbet fortsatt i offshore, men hadde mye fritid og ønsket å gå i gang med et prosjekt.
Pop up hostel
Helen & Hard hadde flyttet fra sine gamle lokaler i Stavanger sentrum og søkte etter leietakere for en kort periode før byggene skulle rives og et nytt boligfelt skulle etableres. Lokalene bestod av fire leiligheter stablet sammen av containere og ett romslig verksted som var omgjort til kontor med et tun imellom. Andrè Gilje lette egentlig etter ny jobb på Finn.no, men kom over annonsen til Helen & Hard. Dette var i april 2016 og lokalene ble fire uker senere Stavangers første pop up hostel.
«En pop up varer ikke evig. Men eier av bygget, arkitekt Siv Helen var framoverlent. Hun ville ikke se sine gamle brakker bli knust av en gravemaskin. Hun ville gi de nytt liv, gjenbruke byggene på en ny tomt, og vi kunne få brakkene om vi i klarte det. Det var en utfordring vi ville ta», skriver Per Arne Zahl i historien om Boretunet.
«På Jæren ligger en tomt, rett ved Bore stranden. Den er regulert til reiseliv der Klepp kommune drømmer om å få etablert et overnattingssted. Etter en telefon med byggesak i Klepp forstår vi at de er villige til å se på det. De kjenner til brakkene i Stavanger og vil gi prosjektet en sjanse, og Siv Helen blir så betatt at hun vil være med på gjennomføringen av prosjektet».
Attraktivt og spesielt
Siv Helen Stangeland tegner og kommer inn med to konsepter, det ene er på en del av tomten som egentlig ikke er for salg. «Det er den beste tomten», sier hun. Det er utvilsomt der det må ligge. Konsept nummer to blir lagt i skuffen. Kommunen liker det som blir vist på forhåndskonferansen, og nabotomten blir tilgjengelig. Tre måneder senere er byggesøknad godkjent, tomtearbeidet startet og lån i banken innvilget.
Boretunet er i dag et eksempel på at arkitektur kan bidra til å løfte et sted, til å gjøre et populært reisemål enda mer attraktivt og spesielt. I dag tilbyr Boretunet alt fra surfekurs til matlagingskurs, spabehandling, bryllupsfeiring og kick-off arrangementer for bedrifter. Alt med utgangspunkt i containere fra en lekter.
Finansparken i Stavanger
Sammen med SAAHA vant Helen & Hard i 2013 en invitert arkitektkonkurranse for det nye hovedkontoret til SR-Bank i Stavanger. Finansparken i Bjergsted stod ferdig i 2019. Forutsetningen var at framtidige arbeidsplasser bygget med naturlige materialer, ikke bare tilbyr et sunt og inspirerende miljø, men også i vesentlig grad bidrar til å redusere karbonutslippene i byggeprosessen. Sammen med det sveitsiske ingeniørteamet Création Holz ble det skapt en synlig og innovativ tømmerkonstruksjon som har gitt en unik romopplevelse.
Dette er blitt en av de største trebygningene i Europa. Taket skråner mot de små nabotrehusene og skaper en dialog mellom det gamle og det nye.
Prisbelønnet arbeid
Hele fasaden er i glass. Bygningens indre rom og strukturelle skjelett er synlig gjennom glassfasaden, og ønsker folk velkommen inn fra gaten. De laminerte bøkebjelkene og tømmersnekkerdetaljene oppleves rett og slett som unike. Byggets hovedadkomst skjer via en forplass i parken. Forplassen er liten i forhold til byggets ¬størrelse, men fungerer fint som en utvidelse av fortauet og forlengelse av lobbyarealet.
Finansparken i Bjergsted ble kåret til «Årets bygning» og til «Årets trebygning» av Byggeindustrien, 2019. Det var første gang ett og samme bygg vant begge prisene, og det var en stolt byggherre Veidekke Entreprenør som kunne motta prisen, som var tegnet av Helen & Hard og Saaha Arkitekter.
Hyttene i treet
Woodnest tretopphytter i Odda med utsikt over den storslåtte Sørfjorden er et av prosjektene Siv Helene Stangeland gjerne omtaler. Hyttene henger i et tre med en sjakkel rundt stammen. Her vil gjestene oppleve at de beveger seg med treet når det blåser friskt inn i fjorden. Helen & Hard har tatt konseptet med tretopphytter til nye høyder med det som betegnes som progressiv design. Hver hytte er på 15 kvadratmeter og er bygget på en slik måte at treet, med noe støtte fra eksterne strukturer, bærer hele vekten av tretopphytten. Treet lever inne i selve strukturen, og går gjennom hyttens senter, noe som representerer respekt og verdsettelse av naturen. For å få en autentisk naturopplevelse er det brukt høykvalitets svart-or som innredning, mens hyttenes utside er kledd med spon som går i ett med omgivelsene ved å ligne på den norske «kongla». Inne i hyttene er det håndlagede stoler, designet og produsert av Eikund. Her er det også tekstiler av høyeste kvalitet og innlemmet små detaljer av luksus i hver hytte.
FAKTA, Helen & Hard AS:
• Arkitektkontor etablert i Stavanger i 1996
• Partnere: Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf
• Antall ansatte: 26
• Omsetning 2022: 28 millioner
• Kontoret er blitt internasjonalt kjent med en omfattende portefølje av ulike arbeider oppført i og utenfor Norge.
• Er særlig kjent for sin miljøvennlige, innovative og humane arkitektur med en spesiell forkjærlighet for bruk av trematerialer i et nyskapende formspråk i ulike skalaer.
