ARENDALSUKA 2021: Sterke samfunnstrender viser at det er nødvendig å tenke annerledes rundt utviklingen av boligtyper og boformer som møter fremtidens behov. Det er en utfordring med aleneboere og eldrebølgen.
Av Odd Borgestrand
Det er mye ensomhet i norske boliger. Det sosiale aspektet vil forsterke seg. Halvparten av alle husstander i Oslo er enebeboere. Samtidig er det en rekke kommuner som merker fraflytting. Mange ensomme har behov for hjelp i hverdagen.
Boformer må møte nye forventninger som for eksempel mer inkludering og mindre sosial isolasjon. Derfor er behovet for et større mangfold av boliger stort. Da er spørsmålet hvordan norske kommuner kan bidra til å sikre dette. Det er også et spørsmål om utbyggerne er villig å ta et samfunnsansvar, og hva kan diakonale institusjoner bidra med?
Mange spørsmål og stort engasjement
Spørsmålene var mange da Eiendom Norge, Sparebanken Sør, Stiftelsen Diakonhjemmet og Haraldsplass Diakonale Stiftelse inviterte til seminar om fremtidens boformer. Med en begrensning på 40 plasser i lokalet ble det fort fullt og mange ble avvist. Fremtidens boformer viste seg å engasjere mange under Arendalsuka.
Ordfører i Arendal, Robert Nordli, har engasjert seg i disse problemstillingene, og var tydelig på at kommunen må være aktiv på boligfronten og stille krav til utbyggerne.
– Mange er eneboere, og derfor må vi tilrettelegge for møteplasser både i boligsameier og i fellesarealer. Som ordfører er jeg opptatt av å bidra til best mulig løsninger, og dersom det er humanitære organisasjoner og andre private aktører som kan bidra med kompetanse, takker jeg ja til dette, sa han.
Må tenke nytt
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, så utfordringene med stadig flere aleneboere og en økende eldrebølge.
– Det sosiale aspektet vil forsterke seg. Halvparten av alle husstander i Oslo er enebeboere. Samtidig er det en rekke kommuner som merker fraflytting. Derfor må vi tenke nytt både i storbyer og i distriktene. Eiendom Norge er sterk tilhenger av at markedet skal løse det meste, og politikerne må ta hånd om det markedet ikke løser.
– Det handler om gode løsninger fra arkitekter og utbyggere, tilpasset de ulike behovene. Noen trenger små leiligheter, mens store familier trenger større boliger med mange rom. De aller fleste boligene eksisterer allerede, og da er det viktig at de blir tatt godt vare på, sa han.
5000 nye boliger i Arendal
Arendal ønsker å oppskalere byen med 5000 nye boliger de neste sju årene som følge av etableringen av den nye batterifabrikken.
-Dersom markedet skal styre dette alene vil det bli skyhøye priser. Derfor trenger vi offentlige virkemidler, blant annet fra Husbanken. Her har vi foreløpig ikke fått den drahjelpen vi ønsker.
Det handler om mer enn selve boligen. Det må også være et miljø rundt boligene, enten det er skoler og barnehager, lekeplasser eller andre fritidstilbud. Vi må få skreddersydde bo-områder ut fra en grundig behovsundersøkelse.
-Vi ønsker ikke «postkasser», der 100 boliger er helt like, og derfor er vi åpne for kreative og innovative innspill til framtidens boliger, understreket ordføreren.
Sparebanken Sør ønsker å være med å stimulere til innovasjon på boligmarkedet, og derfor er det nødvendig med en politisk tilnærming til dette også, sa administrerende direktør i banken, Geir Bergskaug.
Sosiale boformer
– Boliger er ikke bare boliger. Det skjer store endringer både blant unge og eldre der mye skal skje i hjemmet og ikke på institusjoner. Behovet for sosiale- og velferdsmessige tjenester øker, og da må dette tas vare på inn i bomiljøene, understreket administrerende direktør og forstander ved Diakonhjemmet, Ingunn Moser.
Daglig leder og arkitekt i Gottlieb Paludan Arcitects AS, Harald Martin Gjøvaag, har lang erfaring med sosiale boformer både i Norge og i utlandet. Han slo et slag for å utnytte fellesarealer på en langt bedre måte med et bredt samarbeid mellom offentlige institusjoner og private aktører. Det pågår en rekke pilotprosjekter innen sosial boligpolitikk, der trygghet og et godt sosialt liv står sentralt.
Byene skal vokse innenfra og ut, og nye boliger skal etableres på en flerfunksjonell ramme. Framtidens boformer er egentlig fortidens idealer, med økt sosialt samvær for de som ønsker det
Sosial samfunnsbygger
Diakonhjemmet, arbeider aktivt for å utvikle tjenester og diakonale tjenester for hele mennesket.
– Vi ønsker være en samfunnsbygger og ikke bare en boligaktør, sa rådgiver Astrid Aarhus Byrknes ved Haraldsplass Diakonale Stiftelse.
– Vi vet hva fellesskapet betyr for enslige mennesker. Den kompetansen vil vi gjerne dele for de som planlegger for fremtidens boformer. Utbyggerne må bli bevisst på hvilke behov som vil melde seg i de ulike lokalsamfunn. Vi kan gjerne utvikle et bofellesskap der vi bygger livskvalitet. Her ligger det et stort behov. Det er ikke bare eldre som opplever ensomhet, men også en stor andel unge, slo hun fast.
