En bedre stasjon for reisende, et bedre sted for byen — planforslaget for Nye Oslo S er på offentlig ettersyn fra 4. mai. Nå kan du si din mening og bidra i utviklingen av fremtidens Oslo Sentralstasjon.
Prosjektet Nye Oslo S handler om å videreutvikle stasjonen og området, slik at det fungerer bedre for både byen og reisende – og gir Oslo en sentralstasjon som reflekterer byens kvaliteter og ambisjoner.
– Oslo S har utviklet seg i takt med hovedstaden i over 150 år. Stasjonen ligger midt i sentrum, i et område i sterk utvikling, og står nå foran et nytt viktig løft. Oslo Sentralstasjon må fungere bedre for reisende, og være en stasjon byen kan være stolt av, sier Hanne Sophie Solhaug, prosjektsjef i Bane NOR Eiendom
Utviklet for en annen tid
Oslo S er hovedstadens viktigste kollektivknutepunkt og et av byens mest besøkte steder. Hver dag er flere hundre tusen mennesker innom området. For mange er dette det første møtet med hovedstaden, for andre en del av hverdagen. Som sentralstasjon representerer Oslo S byen mot verden, og er en viktig kobling mellom flere nabolag og byområder.
Samtidig er store deler av Oslo S utviklet for en annen tid, og stasjonen må oppgraderes.
En helhetlig utvikling
Prosjektet Nye Oslo S handler om å videreutvikle stasjonen og området, slik at det fungerer bedre for både byen og reisende – og gir Oslo en sentralstasjon som reflekterer byens kvaliteter og ambisjoner.
Planforslaget legger blant annet til rette for :
- en fremtidsrettet sentralstasjon
- et helhetlig løft for hele byområdet
- gode og attraktive byrom på og rundt stasjonen
- bedre utnyttelse av areal i sentrum
- et tydelig orienteringspunkt for stasjonen i byen
- nye møteplasser, arbeidsplasser og bylivsaktivitet
- gode koblinger til og mellom byområdene rundt stasjonen
- økt kapasitet og bedre flyt for reisende
- mer oversiktlige og funksjonelle publikumsarealer
- god universell utforming og fremkommelighet
- styrket kollektivknutepunkt og god grønn mobilitet
Hvorfor må Oslo S utvikles?
Et bedre sted for Oslo
Oslo S er en møteplass midt i sentrum og en viktig kobling mellom flere byområder og nabolag. Som et av byens mest besøkte steder har Oslo S behov for bedre og mer attraktive byrom, bedre forbindelser og flere tilbud som styrker Oslo S som møteplass og destinasjon. Oslo fortjener en sentralstasjon som gir et godt møte med hovedstaden, og som folk kan være stolte av.
En bedre stasjon
Norges mest trafikkerte jernbanestasjon er under press. Hver dag passerer rundt 150.000 mennesker gjennom stasjonen, og antallet er ventet å dobles de neste 25 årene. Stasjonen må oppgraderes og videreutvikles – med bedre kapasitet, mer effektiv flyt, tydeligere innganger og god universell utforming.
Et sentralt byutviklingsområde
Områdene rundt Oslo S er i sterk utvikling. Bjørvika har blitt en ny del av sentrum, og Vaterland er i endring. Oslo S ligger midt i dette og må videreutvikles som en mer integrert del av sentrum – med bedre sammenheng, høyere kvalitet og mer aktivitet i området.
Klimavennlig byutvikling
Oslo S spiller en viktig rolle i utviklingen av en mer klimavennlig by. Når flere kan reise kollektivt, og arealene rundt knutepunktet brukes bedre, blir det mindre behov for bil og utslippene fra transport reduseres. Utviklingen er i tråd med Oslo kommunes strategi for fortetting og knutepunktutvikling, og bidrar til en mer tilgjengelig og sammenhengende by.
Delområdene som skal utvikles
Planforslaget for Nye Oslo S viser en helhetlig oppgradering av området – der stasjonen og områdene rundt sees i sammenheng:
Nye Oslo S består av ulike deler som skal utvikles:
- Fordelingshallen – stasjonens knutepunkt, med adkomst til plattformer, og øvrige forbindelser. Stasjonsarealene fornyes med blant annet nytt tak og større publikumsarealer.
- Mellombygget – nytt bygg med handel, servering, stasjonsfunksjoner og kontorer, som blir liggende mellom ulike deler av stasjonen.
- Stasjonsinngang nord – fornyes med ny fasade og direkte adkomst fra gaten, flere rulletrapper opp til stasjonen. Forbindelsen til T-banen opprettholdes.
- Stasjonstorget og stasjonsinngang sør – dagens flytogterminal erstattes av et stort åpent rom med inngang fra sør, som kobler sammen Østbanehallen, stasjonen og byrommet utenfor.
- Christian Frederiks plass og Paléhagen – et grønt og inviterende byrom med sykkelparkering under deler av plassen.
- Øvre trafikktorg – adkomstpunkt og oppholdssted.
- Høyhuset – et nytt orienteringspunkt for stasjonen med arbeidsplasser, aktivitet, bylivstilbud og offentlig takterrasse.
- Jernbanekulverten – tilrettelegge for fremtidig utvidelse av jernbanetunnel under Oslo. Kulverten etableres under Mellombygget og Høyhuset.
Østbanehallen – er ikke del av planforslaget og bevares som den er, som en viktig del av Oslo S. Planforslaget styrker koblingen og løfter frem bygget, også fra innsiden.
Hovedinngangen og vestre del av stasjonen er ikke del av planforslaget fordi denne delen av stasjonen vil kunne påvirkes vesentlig av utvidelse av togtunnelen under Oslo.
Inviterer til bred medvirkning
I løpet av høringsperioden inviterer Bane NOR Eiendom til flere aktiviteter for medvirkning:
- Spørreundersøkelse om hvordan Oslo S brukes i dag og bør utvikles
- Gruppeintervjuer med folk som har vist tidlig interesse
- Dialogperrongen på Oslo S – bemannet informasjons- og medvirkningsarena
- Variert fagprogram på Dialogperrongen
- Folkemøte 12. mai i Østbanehallen
- Digital formidling på nyeoslos.no og sosiale medier
- I tillegg oppfordres alle til å sende inn et skriftlig høringsinnspill til Oslo kommune
Utviklingen av et så sentralt sted berører mange. Offentlig ettersyn er derfor en viktig milepæl. Det gir alle mulighet til å sette seg inn i planforslaget og bidra med innspill til hvordan fremtidens Oslo S skal utvikles. Dette er første høring for prosjektet. Basert på en samlet vurdering av innspillene vil Bane NOR Eiendom utarbeide et endelig forslag, som sendes til politisk behandling.
Saken ligger ute til offentlig ettersyn i perioden fra 4. mai og i seks uker framover. Planforslaget og alle plandokumentene for Nye Oslo S (Jernbanetorget 1) er tilgjengelige hos Oslo kommune.
Gå til Saksinnsyn hos Oslo kommune.Ekstern lenke
Svar på spørreundersøkelse til Bane NOR Eiendom
Fortell hvordan du bruker stasjonen i dag, hva du synes om den, og hvilke ønsker du har for Nye Oslo S. Svarene fra undersøkelsen skal brukes til å forbedre og videreutvikle planene for den nye stasjonen.
Delta i undersøkelsenEkstern lenke(åpnes i ny fane)
Et omfattende prosjekt og planarbeid
Planarbeidet for Nye Oslo S har pågått over flere år og bygger på omfattende analyser av hvordan Oslo S kan utvikles som kollektivknutepunkt og som et helhetlig byområde.
Se tidslinjen for planprosessen:
2005: Oppstart av samarbeid om utviklingen av Oslo S mellom sentrale aktører i jernbanesektoren.
2008: Arkitektkonkurranse for Nye Oslo S.
2012: Områdeprogram for Oslo S vedtas som retningsgivende for utviklingen av området.
2013: Hovedrapport fra plansamarbeidet for kollektivknutepunktet Oslo S ferdigstilles.
2014–2015: Oppstart av reguleringsarbeid og utarbeidelse av felles planprogram i samarbeid med Ruter og KLP Eiendom.
2017: Felles konsekvensutredning (KU) for utviklingen av Oslo S i samarbeid med Ruter og KLP Eiendom.
2018: Ny konkurranse for utformingen av høyhuset i Nye Oslo S.
2021: Planområdet for Nye Oslo S avgrenses i dialog med Plan- og bygningsetaten.
Ruters planer for ny bussterminal ved Oslo S avsluttes.
2023: Varsel om utvidelse av planområdet.
2024: Planforslag for Nye Oslo S leveres til Plan- og bygningsetaten.
2025: Byrådet gir klarsignal for offentlig ettersyn.
April–mai 2026 (nå): Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn og medvirkning. De som vil kan komme med høringsinnspill til planene for Nye Oslo S, og delta i medvirkningsprosess.
2026/2027: Innspillene vurderes og planforslaget bearbeides før innsendelse til politisk behandling.
Politisk behandling.
Reguleringsplanen vedtas.
Detaljering.
Prosjektet detaljeres og realiseres i tråd med planen.
En bærekraftig utvikling
Utviklingen av Nye Oslo S tar utgangspunkt i at området allerede er et av landets største kollektivknutepunkt.
Når det legges til rette for mer aktivitet rundt stasjonen, kan flere jobbe og oppholde seg i et område det er enkelt å reise til. Det gir mindre behov for bil, bedre bruk av sentrale arealer og mindre nedbygging av grønne områder i andre deler av byen.
Oslo S spiller en sentral rolle i det nasjonale jernbanesystemet. En videreutvikling av stasjonen skal gjøre det enklere og mer attraktivt å velge tog og kollektivtransport i hverdagen.
Planforslaget legger til rette for økt kapasitet, bedre kvalitet og en mer attraktiv stasjon for reisende og besøkende, med et tydelig fokus på bærekraftige løsninger, blant annet gjennom:
- utvikling av en mer klimavennlig og kollektivbasert bystruktur
- tilrettelegging for sykkel, med ny og trygg sykkelparkering under Christian Frederiks plass
- forbedring av overvannshåndtering i området
- gjenbruk av eksisterende konstruksjoner i fordelingshallen
- høye ambisjoner for miljøsertifisering og energieffektive bygg
- bruk av bærekraftige materialer og redusert klimagassutslipp
- sosial bærekraft, med mål om å utvikle en trygg, inkluderende og levende stasjon – et godt sted å være for alle
Prosjektteamet
Utviklingen av Nye Oslo S skjer i samarbeid mellom flere aktører med kompetanse innen byutvikling, arkitektur og samferdsel.
Tiltakshaver: Bane NOR Eiendom
Arkitekter:
Reiulf Ramstad Arkitekter
SLA landskapsarkitekter
Rådgivere:
Civitas (fagansvarlig plan, byform/byplangrep, MOP)
Sweco Architects (medvirkning)
Natural State -– (informasjon og involvering)
Bollinger og Grohmann (RIB)
Norconsult (jernbane, brann, trafikk, sykkel, ROS, elektro, RAMS)
Leva Urban design (medvirkning, byliv)
WSP (Geoteknikk)
Multiconsult (kulturarv, vann/avløp/overvann, miljø/energi, klimagassberegninger)
Vista Utredning (universell utforming)
Asplan Viak (vind)
NMBU (hagekunsthistorisk utredning)
Atkins (personstrømsanalyse)
Metier og Bygganalyse (kostnadskalkyler)
Jobber du mot prosjektmarkedet og ønsker å komme tidlig inn i prosjektene?
Byggfakta powered by Hubexo kartlegger alle bygge- og anleggsprosjekter i Norge og viser resultatene via tjenesten Byggfakta SMART.
