En fast, lav strømpris, den såkalte Norgesprisen, ser ut til å bli en realitet fra høsten 2025. Det kan gi norske husholdninger lavere strømkostnader, men samtidig svekke insentivene for å redusere energiforbruket betraktelig. Ifølge en fersk analyse vil strømforbruket i bygninger kunne øke kraftig, og målet om å redusere forbruket med 10 TWh innen 2030 kan ryke.
– Uten en dobbeltsubsidiering av både strømpris og energieffektiviserende tiltak, vil det være svært vanskelig å nå klimamålene. Norgespris alene er ikke svaret, sier Jon Helsingeng, nordensjef i energistyringsselskapet Eaton.
Kan gi økt forbruk
I THEMA Consultings nye rapport anslås det at strømforbruket i hus og hytter kan øke med hele 7,5 TWh i 2030 dersom det innføres en fast strømpris og redusert nettleie. Til sammenligning viser analysen at strømforbruket bare ville økt med 3 TWh med dagens strømstøtte – og faktisk gått litt ned uten noen støtteordning.
– Det betyr at staten potensielt betaler milliarder av kroner for at vi skal bruke mer strøm, samtidig som det politiske målet er å redusere forbruket med 10 TWh. Den ligningen går rett og slett ikke opp, sier Helsingeng.
Kostbart for både stat og næringsliv
Mens husholdningene vil nyte godt av lavere strømregninger, viser imidlertid rapporten at næringslivet og offentlig sektor må betale en høyere pris. Med Norgespris vil strømprisen for disse aktørene øke med rundt 4,5 prosent sammenlignet med dagens ordning, og samtidig føre til flere og høyere pristopper i prisene.
Ordningen vil også bli dyr for staten. Allerede i 2026 anslås kostnaden å bli 11,4 milliarder kroner, og fra 2029 vil beløpet kunne stige til mellom 23,8 og 28,4 milliarder kroner i året.
– Hvis vi først skal bruke så mye penger på strøm, må vi i det minste sørge for at det også bidrar til lavere forbruk på sikt. Det oppnår vi kun hvis vi i tillegg gir støtte til energieffektivisering, påpeker Helsingeng.
Hjelp til selvhjelp
Han mener det må bli mer økonomisk attraktivt for husholdningene å investere i tiltak som reduserer strømforbruket, som energistyring, solceller og batterier. Det gir ikke bare lavere forbruk, men også økt komfort, høyere boligverdi og bedre energisikkerhet.
– Mange husholdninger ser på slike tiltak som en kostnad, spesielt når strømprisen er lav. Da må staten bidra, og gi støtte som gjør investeringene lønnsomme. Det vil over tid føre til lavere strømbruk, og dermed lavere utgifter for staten knyttet til selve strømstøtten, sier Helsingeng.
EUs regelverk kommer
Helsingeng peker også på at Norge snart uunngåelig kommer til å måtte forholde seg til EUs bygningsenergidirektiv, som vil stille strengere krav til energieffektivitet i både nye og eksisterende bygg. Selv om direktivet ennå ikke er innført i Norge, er det ventet at det vil få betydning for både myndigheter, byggebransjen og forbrukere i nær fremtid.
– Vi kan ikke bare lukke øynene og løpe videre med Norgespris. EUs krav kommer, og det haster å gjøre bygningene våre mer energieffektive. Da bør vi bruke de offentlige milliardene på tiltak som faktisk hjelper oss i riktig retning, sier Helsingeng.
Etterlyser sterkere virkemidler
Hvordan slike subsidier skal utformes, vil være et politisk spørsmål. Helsingeng peker likevel på Enova som en naturlig aktør til å koordinere støtteordninger som ser energieffektivisering i sammenheng. Han viser også til forslag fra blant annet Virke Byggevare, som ønsker skattelette for slike investeringer, etter modell fra Sverige.
– Vi kommer ikke i mål uten tydelige og kraftige insentiver. En lav strømpris alene vil fjerne motivasjonen for mange husholdninger til å bruke mindre strøm. Da risikerer vi å skyve hele klimamålet foran oss, sier Helsingeng.
