Vi kommer ikke til å oppleve noe grønt skifte. Et skifte betyr at vi bytter ut noe vi har med noe nytt. Det gjør vi jo ikke, men vi har startet på en grønn utvikling.
Av Håkon Skretting, seniorrådgiver, Skretting Energy Consult (SEC)
En av de største utfordringene verden står overfor er nettopp hvordan vi kan skaffe oss nok energi til en akseptabel pris og samtidig ta vare på miljøet. Vi stresser kloden ved at stadig flere folk i verden forbruker stadig mer energi. Vi hører ukentlig om varmerekorder og følgene av oppvarmingen. I sommer nådde temperaturen i Sevilla opp i hele 40 grader. Folgefonna smelter og sommerskitrekket har ikke lenger snø i store deler av trekket, bortsett fra i vinterhalvåret og utpå våren. Jeg trenger ikke ramse opp rekorder og konsekvenser. De finnes i de fleste medier.
Like fullt må vi sikre oss og resten av verden mer energi. Verdens befolkning øker. Energietterspørselen øker. Et lite paradoks: Norwegian har inne en bestilling på 50 nye fly hos Boeing, og har utløst en opsjon på ytterligere 30. Disse skal alle leveres innen 2031. Et slikt fly bruker 2500 til 2800 liter per time når de flyr. Hensikten med fly er faktisk at de skal være i lufta. Norwegian er bare et av selskapene med store bestillinger. Det ventes en vekst i flytrafikken fremover, og med unntak av enkelte eksperimenter konsumerer flyene fossilt brennstoff.
Det er alltid merkelig å se demonstranter som flyr fra by til by for å demonstrere mot de selskapene som produserer drivstoffet flyene er avhengig av. Når de i tillegg padler rundt med fleecejakker i plastkajakker, blir det hele litt komisk. Jeg skal nedenfor vise med noen få eksempler hvorfor et grønt skifte vil ta lang tid.
Rekord i kull
La oss begynne med verden og kullkraft sett opp mot vindkraft: Ifølge det internasjonale energibyrået IEA var 2024 det året verden brukte mest kull for å fremstille elektrisitet. Hele 8,77 milliarder tonn kull ble brukt til å produsere 10.700 terawattimer (TWh) elektrisitet. Kina og India er verstingene. Kina roses for satsing på fornybar kraft. Men det snakkes ikke så mye om at de fortsatt bygger ut kullkraft. Kineserne er pragmatiske. De må ha mer energi til en befolkning med økende kjøpekraft. Da gjelder «ja takk begge deler».
Av og til kan det være greit å ta sammenligninger for at en skal forstå. En vindkraftturbin på land produserer gjerne to til fire megawatt (MW) og en vindturbin offshore seks til 15 MW. Det planlegges med turbiner opp til 20 MW i kommende installasjoner. Men vindturbiner har mindre enn 50 prosent virkningsgrad da det ikke alltid blåser optimalt. Dersom vi likevel drister oss til å si at vi får jevnt over 10 MW fra hver vindturbin offshore vil det tilsvare at vi må installere noe over én milliard vindturbiner dersom vi skal erstatte kullfyrte elektrisitetsverk.
Vanligvis ikke en vinneroppskrift
I tillegg kommer gassfyrte kraftverk. Noe å tenke på for de som tror at svaret på verdens energiutfordringer kan løses med offshore vind. Dersom vi tar dette til Norge skal vi installere 23 vindturbiner i Sørlige Nordsjø 2. Det er da noe, men viser med all tydelighet hvor lite vi betyr.
En annen ting er økonomien i dette. Feltet ligger omtrent så langt sør og bort fra fastlandet en kan komme i den retning. Så skal vi ha en lang kabel bare til Norge. Dette anlegget ligger nær der danske og britiske vindparker ligger, og vil produsere på topp når alle andre produserer på topp. Vi har i de senere tider sett at det fører til negative priser.
Med andre ord: Når forholdene er best er prisene på produktet som skal selges null eller negativ. AS Norge subsidierer denne utbyggingen med 23 milliarder kroner. En milliard for hver vindturbin. Jeg er usikker på om dette er særlig smart selv om det kan bli viktige oppdrag for industrien. Samme inntektsgrunnlag som konkurrentene og høyere kostnader er vanligvis ikke en vinneroppskrift.
Gass og Europa
Energiinnholdet i Norges eksport av olje og gass var i 2024 hele 240,6 millioner standard kubikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter. Til Europa sendte vi 117,6 milliarder Sm3 naturgass via rørledninger, ifølge Gassco. Dette tilsvarer en energimengde på omtrent 1295 terawattimer (TWh). Det skulle bli cirka 129.500 av de nevnte offshore vindturbiner. Da er ikke LNG fra Snøhvit tatt med. Det er med andre ord urealistisk at vår eksport av olje og gass til Europa skal kunne erstattes med offshore vind. Vil en i tillegg lage hydrogen, forsvinner halve energien og prisen mer enn dobles.
EU importerte hele 49,5 milliarder kubikkmeter naturgass fra Russland via rørledninger og 24,2 milliarder kubikkmeter som LNG. Donald Trump har for en gangs skyld rett når han påpeker galskapen ved at EU-land er med og finansierer den russiske angrepskrigen i Ukraina, samtidig som de hjelper Ukraina med våpen. Belgia, Spania og Frankrike er verstingene når det gjelder LNG. Bulgaria, Italia og Tsjekkia tar mest gass via rør. Jeg skal la være å gjøre dette om i vindturbiner. Viktigere er det at mye av dette markedet kunne Norge hatt om vi bare hadde kapasitet til å levere.
Så er det også slik at når Trump kritiserer EU for å handle med Russland, har forretningsmannen helt sikkert to tanker i hodet. USA holder på å bygge seg opp som stormakt som LNG-eksportør. De har et stort overskudd av skifergass. Fem prosjekter er under utbygging langs kysten av Texas og Louisiana, med en forventet totalkapasitet på cirka 11 ganger kapasiteten til Snøhvit. Disse trenger et marked. Sett fra USA sitt ståsted er Europa det soleklare markedet. Norge har begrenset kapasitet og Russland sin andel ligger der og venter på å bli erstattet.
Det nest beste
Jeg begynte denne korte oversikten med miljøperspektivet. Det er noe som heter at det beste er det nest beste sin fiende. Gass som LNG er langt å foretrekke fremfor kullkraft. Men det sier seg selv at det å komprimere gass slik at temperaturen kommer ned i minus 162 grader eller mer, frakte denne i skip for så å omdanne denne til gass igjen medfører betydelige gassutslipp og har en kostnad. Det er all grunn til at vi i lang fremtid må utvikle nye felt og eksportere så mye rørgass som vi bare kan. Det er godt for miljøet og det er godt for Norge.
Samtidig må Norge, Europa og resten av verden stadig søke å bygge ut så mye fornybar kraft som mulig innen fornuftige kostnadsrammer. Per i dag investeres det mer i fossil energi enn i fornybar. Fornybarinvesteringene har mer enn nok med å dekke opp for veksten i verdens energietterspørsel.
(Denne kronikken ble først publisert på naeringsforeningen.no)
