Batteridrevne hjullastere gjør jobben like effektivt som dieselmaskiner. De har få barnesykdommer og gir bedre arbeidsmiljø. Det er ferske erfaringer etter testdrift på E6 og E134.
Frem til nylig har det vært lite effektivt med batteridrift på de aller største anleggsmaskinene. Ladetiden har vært for lang og batteripakkene for små til å takle lange skift med svært energikrevende arbeid. Men erfaringer fra tunnelprosjektene E6 Megården–Sommerset i Nordland og E134 Røldal–Seljestad i Vestland, viser at batteriteknologien er i ferd med å bli et godt alternativ til dieselmaskiner.
– Vi ser nå at denne teknologien har tatt et stort steg framover, sier prosjektleder for E6 Megården-Sommerset, Alf-Tore Angelsen, i Statens vegvesen.
Fra stor til større
I den åtte kilometer lange E6 Rismålsheitunnelen, nord øst for Bodø, ble en batteridrevet hjullaster fra XCMG satt inn i mai i år. Den kinesiske maskinen er på ca. 40 tonn med skuffe. Etter noen måneders prøvedrift er prosjektleder Bjarte Næss hos utførende entreprenør, Skanska Norge AS, godt fornøyd.
– Den fungerer bra til det formålet vi har den inne på nå, men som hovedlaster trenger vi litt mere muskler. Skanska har derfor bestilt en ny batteridrevet laster fra samme produsent. Den er drøyt 60 tonn og har den lastekapasiteten vi trenger, forklarer han.
Se video av testmaskinen til Skanska
Yter som en dieselmaskin
Utlasting av sprengstein på stuff er blant de mest krevende oppgavene ved tunnelbygging. Dette har tradisjonelt vært et arbeidsområde for dieselmaskiner eller strømforsynte frontlastere.
– Erfaringen er overraskende god. Vår testmaskin har en ytelse tilsvarende hjullastere på diesel, om ikke bedre. Vi hadde også forventet flere barnesykdommer, men her virker det meste som det skal. Det forteller maskinformann på tunnel hos Skanska, Stian Lauvluten.
Ingen rekkeviddeangst
Testmaskinens batterier kan lagre enorme 700 kilowattimer. Den lades på natt og når det ikke er stort forbruk i nettet. På et 12 timers skift, lades den også i de to matpausene. Når skiftet er over er det sjelden mindre enn 30% restkapasitet på batteriene.
– Rekkeviddeangsten forsvant relativt fort for å si det slik, forteller Lauvluten.
Bedre luft og arbeidsmiljø
Skanska er opptatt av at det utvikles tunnelutstyr med utslippsfrie løsninger. Selskapet bidrar på flere fronter, blant annet i samarbeid med Statens vegvesen. Som hovedlaster i Rilsmålsheitunnelen har de frem til nå brukt en hybrid beltegående frontlaster med et begrenset utslipp og stor lastekapasitet på stuff. Men en batteridrevet hjullaster er mer fleksibel. Særlig når det veksles mellom å bruke skuffe til utlasting og korg til rensk av løst fjell, sikring og annet arbeid bak stuff.
– Hjulgående maskiner kan flyttes raskt dit de trengs og har vist seg svært effektive når vi driver lange tunneler med flere angrepspunkt, forklarer Næss.
Den største fordelen er likevel at en batterielektrisk hjullaster gir et vesentlig bedre arbeidsmiljø for de som jobber i tunnelen.
– Med batteridrift ungår vi store mengder eksos og uønskede partikler som hjullastere med dieselmotor slipper ut. Det gir mindre forurensing og bedre luftkvalitet under bygging. I tillegg er det jo veldig bra for klima og miljø at klimagassutslippet generelt også blir vesentlig mindre.
– Utenkelig for kort tid siden
Da Skanska fremmet ønske om økonomisk støtte til å teste ut en batteridrevet hjullaster, møtte de velvilje hos oppdragsgiver.
– I vårt prosjekt har vi satt av penger i en klimabonuspott i tilfelle entreprenøren skulle finne gode og innovative løsninger etter kontraktsignering. Og her kom vi raskt til enighet, sier Angelsen.
Lengere sør, på tunnelanlegget E134 Røldal-Seljestad, er det krav om helt utslippsfri utlasting og massetransport på den ene siden av den drøyt 12 kilometer lange Røldalstunnelen. Her har Metrostav Norge AS testet ut en 25 tonn Liugong 870HE Max. Nå har entreprenøren bestilt en ny maskin på 40 tonn som settes i drift i høst.
– Tunneldrift med null utslipp var utenkelig for kort tid siden, men nå ser vi at entreprenører og maskinleverandører klarer å levere på kravet. Det er veldig spennende forteller prosjektleder, Frode Lykkebø, i Statens vegvesen.
Kan gi lavere kostnader
Utviklingen er helt i tråd med Vegvesenet strategi og handlingsplan for utslippsfrie anleggsplasser. Det sier klimarådgiver, Per Fjeldal i Statens vegvesen. Han tror økonomi også kan gi raskere overgang til el-drift.
– En stor hjullaster kan bruke opptil 1 000 liter diesel i løpet av et 12-timers skift. Med dagens dieselpriser kan energikostnadene reduseres betydelig ved å kjøre på billig norsk strøm.
Omstillingen stiller også krav til Vegvesenet som utbygger (byggherre).
– Nå er det ekstra viktig at vi kan tilby tilstrekkelig krafttilgang ved våre anlegg, sier han.
Risiko og brann
Skanska har vurdert risikoen og finner at batteridrift ikke utfordrer brannsikkerheten vesentlig mer enn tradisjonelle dieselmaskiner.
– Når en dieseldrevet maskin tar fyr i en tunnel må vi uansett bare forlate og la den brenne ferdig, og så hente den ut når den blir kald. Slik vil det også være med en batteridrevet maskin, sier Lauvluten.
Vegvesenets rapporter fra 2024 viser også at batterielektriske maskiner i tunnel gir like liten eller mindre brannrisiko målt mot konvensjonelle maskiner.
Fra utprøving til nye krav
Vegvesenet har som mål å redusere utslippene fra utbyggingsprosjektene med 55 prosent i perioden 2020-2030. I tunnel handler krav om tilnærmet null utslipp vel som mye om de ansattes arbeidsmiljø. Erfaringene fra de to tunnelprosjektene blir derfor viktige når Vegvesenet om kort tid skal vurdere nye krav til utslippsfrie anleggsplasser.
– Resultatene viser at vi kan vurdere strengere krav til elektrisk drift framover, sier klimarådgiver Per Fjeldal i Statens vegvesen.
