FAGARTIKKEL: For å redusere sannsynligheten for byggskader knyttet til glasstak kan det lønne seg å være oppmerksom på noen viktige punkter under prosjektering, montering og i driftsfasen.
Av Ragnhild Lokna Nygård, SINTEF Community
Første bud for å unngå byggskader er å sikre at taket er testet og har dokumentasjon på nødvendige egenskaper. Man må sikre godt prosjekterte overgangsdetaljer mellom glasstak og tilstøtende konstruksjoner, inkludert håndtering av regn og snø. Man må ha et tydelig grensesnitt mellom fag ved montering. I tillegg må man følge opp taket med vedlikehold og rengjøring.
Rutenett av aluminiumsprofiler
I Norge er glasstak nesten alltid bygget opp med glass og aluminium. Glassene blir montert i et rutenett av aluminiumsprofiler med kuldebrobryter, som igjen blir festet til hovedbæresystemet til bygget. De tekniske løsningene er ofte utviklet av en systemleverandør. Systemleverandøren tester og dokumenterer glasstakets egenskaper i tillegg til å levere komponentene som inngår i taket til entreprenøren. Dette er normalt en fasadeentreprenør; et firma som har spesialisert seg på å produsere og montere glasstaksystemer og fasadeløsninger av glass og aluminium fra systemleverandører.
Følg leverandørens anvisning
Siden det er systemleverandøren som tester og dokumenterer egenskapene til glasstaket, er det viktig å følge anvisningene til systemleverandøren og begrense utformingen på taket til det som ligger innenfor bruksområdet til det godkjente systemet. Velger man å gå utover systemleverandørens anbefaling og godkjenning, må egenskapene til taket dokumenteres på andre måter. Testing av prosjektløsningen kan være en måte å dokumentere noen av egenskapene. Endringer som kan påvirke egenskapene til taket er for eksempel å bruke en lavere helning på taket enn anbefalt, eller å bruke en annen geometrisk utforming eller annen profilsammenføyning enn hva systemet er testet og godkjent for. Komplekse tak krever også mer oppfølging, vedlikehold og rengjøring enn mer standard løsninger.
Problemområder
Et problemområde har vist seg å være overgangen mellom glasstak og tilstøtende konstruksjoner. En grunn til dette er at vann som trenger inn i takets dreneringssystem føres ut i overgangen mellom glasstaket og tilstøtende konstruksjon. Glasstakets ytre sjikt er så tett som praktisk mulig for å begrense mengden regnvann som kommer inn i profilene. Vann som likevel kommer inn i glassfalsene må ledes ut igjen. I de fleste systemløsningene som brukes i Norge vil vann som trenger inn i falsen i de horisontale profilene ledes til falsen i de vertikale profilene, hvor det ledes videre helt ned til overgangen mellom glasstak og tilstøtende konstruksjon. I bunn av glasstaket er det viktig at vannet som kommer inn i dreneringssystemet ledes ut av konstruksjonen og ikke videre inn i tilstøtende vegg.
Grensesnitt mellom fagene viktig
Vær oppmerksom på at dreneringskammeret på de vertikale profilene ligger lengre inn i konstruksjonen enn glasset på flere profilsystemer (se illustrasjon) og at man må sørge for å legge membran langt nok inn i konstruksjonen slik at vannet blir ledet helt ut. Dette er viktig å være oppmerksom på både under prosjektering og utførelse. Blant annet på grunn av denne detaljen er grensesnittet mellom de forskjellige fagene viktig, slik at de som tetter rundt fasaden har forståelse for hvordan den blir drenert.
For at dette dreneringssystemet skal fungere, er det viktig at det er rent og at det er en helning på taket. Systemleverandørene har ofte en anbefalt minste vinkel på taket på 10 til 15 grader. Dette er for at vann og smuss som trenger inn skal kunne renne ut, og at det ikke skal samle seg opp inni systemet. Er vinkelen lav eller taket er eksponert for mye smuss ved for eksempel at det er mange trær i området slik at løv og barnåler vil finne veien til taket, vil behovet for rengjøring av både tak og dreneringskanaler bli større (hyppigere rengjøring). En annen grunn til at overgangen mellom glasstak og tilstøtende konstruksjon kan være et problemområde, er forskjellig u-verdi hos konstruksjonene.
Dårligere u-verdi
Selv om energikravene øker og varmeisolasjonsevnen i glass er bedret i takt med det, har glasstak fortsatt en dårligere u-verdi enn tak bygd opp av godt isolerende materialer. På grunn av de forskjellige u-verdiene er det viktig at partier med lavere/bedre u-verdi ikke blir plassert rett nedenfor glasstak uten en renneløsning som fanger opp vannet og leder det trygt bort. Grunnen til at glasstak ikke skal forlenges med et tak med bedre isolerende egenskaper, er at det kan føre til at snø som smelter over glasstaket vil fryse til igjen når det renner over partiet med bedre u-verdi (kaldere partier). Det kan blant annet føre til opphopning av snø og is i dette området. Som igjen kan føre til oppdemning av vann. Vannet kan bli stående i overgangen og trekker inn i konstruksjonen. Disse problemene kan også oppstå om man anvender tettfelt integrert i systemet på nedsiden av et glassfelt, siden disse tettfeltene oftest utformes slik at de har bedre u-verdi enn et glass.
Må tåle norske forhold
Renneløsningen som fanger opp vannet og leder det trygt bort på nedsiden av et glasstak må prosjekteres til å tåle og håndtere mengden snø og regn som kommer fra glasstaket. Varmekabler i takrennen kan vurderes som et tiltak for å sikre smelting i takrennen. Ved prosjektering er det altså viktig å sikre gode overgangsdetaljer og at en prosjektert løsning for regn- og snøhåndtering finnes. Det er også viktig å velge systemer som er testet og har dokumentasjon på nødvendige egenskaper. Ved utførelse er det viktig å ha tydelige grensesnitt mellom fag. I tillegg er det viktig at hyppigheten på vedlikehold og rengjøring vurderes ut fra takets belastning under driftsfasen.
