STATSBUDSJETTET 2022: – De økte bevilgningene til blant annet flom- og skredsikring vil monne omtrent like mye som en kopp vann i Mjøsa, sier Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
RIF presenterte tidligere i år en oppdatert kartlegging av standarden på bygninger og infrastruktur. State of the Nation-rapporten dokumenterer et prekært behov for fornyelse for å kunne bedre ivareta sikkerhet, helse, og miljø i møte med klimaendringene. De siste seks årene har oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur økt med 600 milliarder kroner til svimlende 3200 milliarder kroner.
– Ingenting blir raskere og mer ødelagt av ekstremvær enn det som allerede er dårlig vedlikeholdt. Nå har et nytt stortingsflertall en kjempemulighet til å få ned vedlikeholdsetterslepet og ta et krafttak for å sikre at Norge er rustet til å møte et endret klima. Over flere år har norsk infrastruktur sakte, men sikkert forvitret. Økt ekstremvær og store klimaforandringer vil akselerere trenden. Det er kritisk at regjeringen i sitt siste budsjett ikke tar utfordringene på større alvor, sier Skudal Hansteen.
Kritisk til manglende innsats for å sikre norske hjem mot flom og skred
Regjeringen foreslår å styrke NVEs arbeid med flom- og skredsikring med 60 millioner kroner i Statsbudsjettet. Totalt settes det av 660 millioner kroner i 2022. RIF mener dette er altfor lite. Ifølge en rapport fra NVE selv, vil det koste 85 milliarder kroner å sikre hus og hjem i bratt terreng mot alvorlige kvikkleireskred, flom og erosjon. Regjeringen legger opp til en ekstra bevilgning på 150 millioner til krise- og hastetiltak, men RIF mener det også burde vært satt av ekstra midler til forebygging.
– Ekstremvær er og blir dessverre den nye normalen. Vi har allerede sett flere alvorlige ras- og skredhendelser de siste årene, sist med den tragiske ulykken på Gjerdrum hvor 10 personer omkom. Her har ekspertutvalget som har gransket ulykken pekt på den våte og uvanlig milde høsten 2020 som utløsende faktor for skredet, i tillegg til erosjon og manglende sikring. Når NVE dessuten har dokumentert et behov på 85 milliarder kroner for å sikre eksisterende bebyggelse mot alvorlige flommer og skred, har RIF en klar forventing om at Stortinget tar grep og kraftig øker bevilgningen til å sikre folks hus og hjem mot mer ekstremvær i årene som kommer. Regjeringens forslag om å øke flom- og skredbevilgningene med kun 60 millioner kroner er som en kopp vann i Mjøsa i forhold til det store behovet som NVE selv har kartlagt, sier Skudal Hansteen.
Nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning
RIF mener Støre-regjeringen må prioritere konkrete ekstrabevilgninger i tilleggsproposisjonen til Statsbudsjettet for 2022, slik at kritisk viktig planlegging kan settes i gang raskt.
– Vi må sikre at bygninger, veier, jernbane og annen infrastruktur tåler mer ekstremvær. Derfor må både helseforetakene, transportetatene og kommunene få øremerkede ekstramidler til å ta igjen etterslep og sette i gang planlegging av nødvendige oppgraderinger, sier Skudal Hansteen.
RIF peker spesielt på at kommunesektoren må brukes mer aktivt i arbeidet med klimatilpasning.
– Kommuneøkonomien må styrkes godt utover de demografiske utgiftsbehovene, og det må følge med øremerkede midler. En bedre kommuneøkonomi og en nasjonal opptrappingsplan for klimatilpasning, er helt avgjørende for å sikre en reell bedring av tilstanden til kommunale bygg og infrastruktur, og for å få opp tempoet med klimatilpasning i norske kommuner, sier Skudal Hansteen.
Etterlyser ekspertutvalg for vann og avløp
Tilstanden til vann- og avløpsnettet er blant de mest kritiske sektorene. RIF mener det er behov for et nasjonalt løft for å møte det store investeringsbehovet på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte
– Mange kommuner gjør en god jobb, men etterslepet er for stort til at vi kan overlate alt dette til kommunene og innbyggerne som betaler regningen. Tiden er inne for å gi kommunene ekstra drahjelp i arbeidet med trygg vannforsyning, stoppe forurensende utslipp, og hindre flom og oversvømmelser, sier Skudal Hansteen.
En stor utfordring er at det nasjonale politiske ansvaret for vann og avløp er spredt over flere sektorer og departement. Det kan føre til blant annet ansvarspulverisering, dårlig pengebruk, økt usikkerhet og dårligere beredskap.
– Vårt forslag er at det settes ned et ekspertutvalg for å gjennomgå rammebetingelser, organisering og regulering av sektoren. Aktuelle virkemidler kan være nye tiltak for å sikre nok kompetanse innen vann, avløp og miljø, og insentiver for bruk av ny teknologi og beste praksis, sier Skudal Hansteen.
Dramatisk med kutt i planlegging av ny jernbanetunnel under Oslo
RIF mener det er positivt at regjeringen bevilger mer midler til å sikre fremdrift i pågående prosjekter på InterCity-strekningene på Vestfold-, Dovre-, og Østfoldbanen. Men det er dramatisk at planleggingen av ny jernbanetunnel under Oslo foreløpig er lagt på is. Prosjektet har vært påtrengende i årevis, og hele InterCity-prosjektet avhenger av ny jernbanetunnel. Oslotunnelen vil sikre at de viktige togstrekningene mot Bergen, Trondheim og Stavanger fungerer så sømløst som mulig.
– Nå forventer vi at Støre-regjeringen umiddelbart tar initiativ til at planlegging av ny jernbanetunnel under Oslo startes opp igjen. Det er avgjørende for å kunne utnytte det potensialet som utbygging av InterCity medfører, og sikre tilstrekkelig kapasitet til viktige banestrekninger i hele Sør-Norge, avslutter Skudal Hansteen.
