Kapasiteten i strømnettet generelt vil klare en økning i strømkunder med solcelleanlegg, som vil levere strøm tilbake i nettet. Men enkelte deler av nettet vil få utfordringer med å tilfredsstille kravene til spenningskvalitet ved en økning i antall solcelleanlegg. Det viser en analyse utført på oppdrag fra Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME)
– Generelt kan kunder med store tak og store hovedsikringer bli utfordrende hvis disse er plassert langt ute i lavspenningsnettene. Derfor vil RME se på hvordan regelverket fremover skal sikre mulighetene i sol, samtidig som man håndterer begrensningene, sier seksjonssjef i RME, Torfinn Jonassen.
Analysen er utført av analysebyrået PQA på oppdrag fra RME. Her kan du laste ned rapporten: https://publikasjoner.nve.no/rme_eksternrapport/2020/rme_eksternrapport2020_09.pdf
En regulering tilrettelagt for fremtiden
Resultatene fra PQA viser at en kan tilknytte 5-10 kWp solcelleanlegg på hvert hustak i strømnettet, men at det i svakere deler av nettet vil kunne oppstå problemer ved lavere installert effekt. Det vil også være utfordringer knyttet til store enkeltanlegg. RME vil i lys av denne rapporten se på om det er behov for nye eller endrede regler ved tilknytningsprosessen av solcelleanlegg.
– Det er viktig å legge til rette for at solkraft kan tilknyttes nettet, men vi ser at dagens praksis fører til at det i noen tilfeller må gjøres betydelige investeringer i strømnettet for å få koblet til disse kundene, forteller Jonassen.
Prosumenter endrer tradisjonell kraftflyt
Tradisjonelt har strømnettet vært bygd på prinsippet om at strømmen produseres i kraftverk på høyere spenningsnivå før det fraktes nedover og ut til kunden. Nå blir dette endret ved at kunden har mulighet til å produsere strøm og sende det periodevise overskuddet ut på nettet. Dette har bydd på utfordringer hos flere nettselskap.
– Nettet der folk bor er ikke nødvendigvis bygd for at kunder både produserer og forbruker strøm. For å få en bedre oversikt over både utfordringer og muligheter prosumenter representerer ønsket vi en teknisk analyse av hvordan disse kundene påvirker nettdriften, forklarer Jonassen.
Tekniske begrensninger og spenningsproblemer i enkelte lavspenningsnett
I sitt arbeid har PQA pekt på spenningsvariasjoner og termisk belastning av kabler, ledninger og transformatorer som de viktigste utfordringene ved prosumenter i lavspenningsnettet. Funnene peker også på at andre spenningskvalitetsparametere i mindre grad er problematiske.
I sin analyse har PQA modellert fire ulike typer lavspenningsnett de mener er representative for Norge. Det er alt fra svakere grisgrendte strømnett (lav kortslutningsytelse) til nyere sterkere «rekkehus-strømnett» (høy kortslutningsytelse). Resultatene viser at det ikke er plass til mye produksjon i de svakere nettene. I de sterkere nettene kan derimot de enkelte kundene installere 5-10 kWp hver. I ett av lavspenningsnettene nærmer solcelleanleggene seg den antatte takstørrelsen, og dermed hva kunden fysisk har plass til.
Fakta prosument og plusskunde
En prosument er en kunde som både har forbruk og produksjon hjemme hos seg. Dette kan for eksempel være en strømkunde med solceller på taket.
En plusskunde er en type prosument som samlet ikke sender mer enn 100 kW tilbake til nettet. Plusskunder slipper å betale fastledd for innmating.
Regelverk for prosumenter og plusskunder
kWp
kWp står for kilowatt peak. Dette er den høyeste effekten solceller kan produsere ved gitte forhold. Disse forholdene kan for eksempel være innstråling og temperatur.
Om Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME)
Reguleringsmyndigheten for energi er en enhet i NVE. RME utvikler og følger opp regelverk for kraftmarkedet og kraftnettet. RME har blant annet ansvar for økonomisk regulering av Statnett og øvrige nettselskap, regulering av kraftbørser, engrosmarkeder og systemdrift, vilkår for bruk av mellomlandsforbindelser, regulering av leveringskvalitet, tariffer og omsetning av kraft og gass til sluttbrukere. Les mer om RME her
