Når byggebransjen skal velge materialer, er det ikke nok å se på CO₂-avtrykket. Ifølge gulvprodusenten Gerflor må også levetid, ressursutnyttelse og muligheten for resirkulering tas med i vurderingen.
Norge har fortsatt langt igjen til en mer sirkulær materialbruk. I 2023 ble bare 3,3 prosent av det samlede materialforbruket resirkulert og ført tilbake til økonomien – betydelig lavere enn EU-gjennomsnittet på 12,1 prosent.
En stor del av ressursbruken er knyttet til bygg, anlegg og eiendom. På verdensbasis er det anslått at sektoren bruker rundt 40 prosent av ressursene som tilføres økonomien. I Norge er den utpekt både som den største enkeltkilden til avfall og et område med stort potensial for økt sirkularitet. Ifølge gulvprodusenten Gerflor er det derfor nødvendig å se bredere på materialvalgene.
– For 10–15 år siden var oppmerksomheten i stor grad rettet mot hva et produkt var laget av. Det er fortsatt viktig, men i dag må vi også se på hvor mange ganger råvaren kan brukes. Når en så stor del av materialforbruket fortsatt er basert på jomfruelige ressurser, må vi bli flinkere til å holde dem vi allerede har, i kretsløpet, sier bærekraftssjef Caroline Maitre.
– Blir fort veldig svart-hvitt
Utviklingen gjenspeiles i EUs arbeid med sirkulær økonomi og bioøkonomi. I EUs bioøkonomistrategi fra 2025 er et av målene å redusere avhengigheten av fossile ressurser og øke den effektive og sirkulære bruken av biologiske ressurser, blant annet gjennom bedre utnyttelse av rest- og avfallsstrømmer.
Et eksempel på denne tankegangen er bioattribuerte råvarer. Her kan en andel av de fossile råvarene i produksjonen erstattes med biomasse gjennom et sertifisert massebalansesystem. Biomassen kan for eksempel komme fra brukt matolje eller restprodukter fra skogbruk.
Dette skiller seg fra biologiske materialer som linolje, jute, kalk og tremel som fysisk inngår i et produkt. Begge tilnærmingene kan bidra til å redusere bruken av nye fossile ressurser, men på ulike måter.
– Diskusjonen blir fort veldig svart-hvitt hvis vi bare ser på om en råvare er biologisk eller fossil. Vi skal selvfølgelig vite materialets opprinnelse og CO₂-avtrykk, men vi må også spørre om restprodukter kan bli til nye råvarer, hvor lenge produktet varer, og hva som skal skje med materialet etter endt bruk. Det er hele kretsløpet vi må bli bedre til å vurdere, sier Maitre.
Flere veier til lavere miljøpåvirkning
For gulv består miljøregnskapet også av en rekke faktorer utover råvarer og produksjon, slik som levetid, vedlikehold og muligheten for resirkulering.
Gerflor jobber blant annet med å samle inn brukte gulv og installasjonsrester, slik at materialene kan brukes på nytt. I enkelte typer vinylgulv brukes materiale fra resirkulerte plastflasker i tekstilbaksiden. Samtidig gjøres det bruk av bioattribuerte råvarer og fornybar energi i produksjonen. Disse tiltakene virker på ulike deler av produktets livsløp.
Men det som skjer etter at gulvet er lagt, har vel så stor betydning. Et gulv kan bli liggende i flere tiår eller måtte skiftes ut langt tidligere. Ulike gulv stiller også svært ulike krav til rengjøring og vedlikehold.
Derfor kan heller ikke CO₂-tall og EPD-er alltid sammenlignes direkte. For å forstå hva tallene faktisk forteller, må man vite hvilke deler av livsløpet som inngår i beregningen.
Dokumentasjonen må vise hele bildet
Denne kompleksiteten stiller større krav til miljødokumentasjonen som brukes av arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherrer. Skal ulike materialer vurderes opp mot hverandre, må både bruksområdet og hele livsløpet tas med i vurderingen.
Dette er grunnen til at Gerflor nå jobber med å gjøre miljødokumentasjon enklere å bruke i konkrete prosjekter.
– Det finnes ikke ett tall som kan avgjøre om et materiale er et godt eller dårlig miljøvalg. Vi må se råvarer, produksjon, levetid, vedlikehold og mulighetene etter endt bruk i sammenheng. Først da får vi et reelt grunnlag for å ta gode materialvalg, avslutter Maitre.
