Bygghåndverk Norge støtter EUs nye bygningsenergidirektiv – men advarer mot at Norge vil bomme grovt hvis innsatsen rettes mot nybygg i stedet for å oppgradere den enorme eksisterende bygningsmassen.
Samtidig foreslår organisasjonen et tidsbegrenset MVA-fritak for energieffektivisering i boliger for å få fart på både klimakutt og sysselsetting.
– Urealistisk og ekstremt kostbart
– Over 70 prosent av norske boliger er bygget før 2000. Det er der energisløsing, klimautslipp og dårlig standard sitter. Skal Norge nå både klimamålene og EUs energikrav, må innsatsen rettes dit – ikke mot stadig dyrere nybygg, sier Robert Steen, administrerende direktør i Bygghåndverk Norge.
I sitt høringssvar til Energidepartementet støtter Bygghåndverk Norge direktivets hovedretning om å prioritere eksisterende bygg, men advarer mot ambisjonen om at alle nye bygg skal være nullutslippsbygg innen 2030 og at eksisterende bygg skal bygges om til nullutslipp innen 2050.
– Det er urealistisk, ekstremt kostbart og vil bremse boligbyggingen ytterligere. Klimaeffekten av enda strengere krav til nybygg er marginal sammenlignet med potensialet i den eksisterende bygningsmassen, sier Anders Røberg-Larsen, fagsjef i Bygghåndverk Norge.
Dypeste krise på flere tiår
Ifølge Energikommisjonen kan Norge spare 15–20 TWh innen 2030 gjennom energieffektivisering av eksisterende bygg. Men det forutsetter at både regelverk og økonomiske virkemidler legges om.
Samtidig står byggenæringen i sin dypeste krise på flere tiår. Over 2 000 bedrifter har gått konkurs på to år, og titusenvis av fagarbeidere og lærlinger står i fare for å forsvinne ut av næringen.
Derfor foreslår Bygghåndverk Norge et tidsbegrenset MVA-fritak for energieffektivisering i privatboligmarkedet.
– Dette er et treffsikkert tiltak som kan utløse tusenvis av oppgraderingsprosjekter, gi umiddelbar sysselsetting, kutte energibruk og redusere belastningen på strømnettet. Samtidig koster det staten mindre enn massepermitteringer og konkurser, sier Røberg-Larsen.
– Hvis regjeringen mener alvor med både klima, boligpolitikk og arbeidsplasser, bør bygningsenergidirektivet bli starten på en nasjonal oppgraderingsdugnad – ikke en ny kostnadsspiral for nye boliger, sier han.
