ARENALSUKA 2021: Offentlige anskaffelser er avgjørende for å få fart på den sirkulære økonomien. Derfor er det viktig å forenkle innkjøpsordningene og etablere en samhandling mellom de ulike aktørene både på innkjøps- og tilbudssiden.
Av Odd Borgestrand
Klima, miljø og sirkulærøkonomi går igjen i et stort antall seminarer under Arendalsuka. For å få bukt med klimaendringer, tap av naturmangfold og overforbruk av ressurser må det legges om til sirkulær økonomi. Det er et av omkvedende. Offentlige innkjøpere kjøper inn varer og tjenester for 595 milliarder kroner i året, og har derfor et enormt potensial for å bidra til omstillingen over til en sirkulær økonomi, men under dagens seminar i regi av Svanemerket ble det hevdet at det er både kompetansemangel og etterslep i offentlig sektor. Dermed oppstår behovet for forenkling.
– Skal omstillingen til sirkulær økonomi skyte fart, trenger vi verktøy som gjør overgangen lett – og som bidrar til at den sirkulære økonomien i Norge kommer ut av startgropa, hevdet Svanemerkets nye administrerende direktør, Cathrine Pia Lund.
Svanemerket er en av de mest sentrale aktører, som myndighetenes eget verktøy for gode miljøvalg.
Politikere med felles mål
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Maren Hersleth Holsen fra Venstre og
stortingsrepresentant Kari Kaski fra SV var enig om at det offentlige må ta ansvar. Kommuner, fylker og stat må gå foran med kompetanse på hva som skal bestilles og kvalitetssikre sine bærekraftige innkjøp.
– Sirkulærøkonomien er i vinden og her er det næringslivet som ligger langt foran oss politikere. Ofte er det politiske myndigheter som faktisk er en brems i utviklingen. SV ønsker at miljø skal utgjøre 50 prosent av offentlige anbud. Staten må derfor sørge for at anerkjent miljømerking blir benyttet. Da trengs økt kompetanse i fylker og kommuner. Miljømerking er i seg selv viktig for å nå de målene vi har satt oss, sa Kari Kaski.
Forenklinger må til
– Vi må skape forenklinger og forståelse for å benytte miljøvennlige produkter. Alle kjenner Svanemerket, og dette merket må utvikles videre uten at vi blir utsatt for grønnvasking. Samarbeid med EU-blomsten er også viktig, understreket hun.
Flere aktører etterlyser strengere statlige krav med tydelig melding når anbudene lyses ut. Da er det viktig at det skapes en kultur for dette, mente de to politiske representantene.
I denne debatten var statssekretæren fra Venstre og stortingsrepresentanten fra SV enig i det meste, og det ble derfor ingen konfrontasjoner om det offentliges ansvar for å være lokomotivet.
– Klimakravene innen bygg og anlegg handler i praksis om sirkulærøkonomi, og andre bransjer vil og skal komme etter. Regjeringens sirkulærstrategi skal bli en konkret plan som en eventuell ny rød-grønn regjering skal. Vi skal over i handlingsmodus, sa de to samtalepartnerne.
Sykehusinnkjøp for 28 milliarder i året
Innkjøperen Sykehusinnkjøp handler årlig for 28 milliarder kroner. Trude Erstresvåg er miljøsjef i Sykehusinnkjøp, og var tydelig på at det er viktig med forutsigbarhet i anskaffelsesprosessen.
– Mange leverandører er oppgitt over mangel på standardisering både i Norge og i Norden.
Det gir ikke mening at 1500 ulike innkjøpsordninger skal komme med sine standarder. Her må kompetansen samles, sa hun.
Trude Erstesvåg ønsket minst mulig vekting i anbudene, og tvert i mot obligatoriske krav og miljømerking.
Gøy på jobben
Miljøleder i entreprenørselskapet HENT, Egil Ytrehus, understreket at det offentlige er den viktigste kunden. HENT har blant annet fått anbudet med det nye regjeringskvartalet.
– Det er fantastisk å få være med å bygge plusshus som produserer mer energi enn det forbruker. Vi bygger den første svanemerkede skolen, og den første utslippsfrie byggeplass er på plass i Trondheim. Det er jævla gøy å være miljørådgiver i byggebransjen, sa den frittalende Tromsøværingen, som lovte at HENT skal bli klimanøytral innen 2045.
Han ga ekstra honnør til Oslo kommune og Omsorgsbygg, som han mener går foran.
Han mente det var viktig at det bare er de store prosjektene som skal under lupen.
– Bransjen blir bedre om det settes enda sterkere krav. Samtidig må vi få noen gulrøtter for å skape de nye løsningene. Vi må ha noen som kjemper miljøet sin sak, mente HENT sin miljøleder, men Svanemerkets miljøsjef Trude Erstresvåg vil ikke lenger ha forkjempere, men at miljøtanken spres i hele organisasjonen.
Fra plan til handling
Remi Solberg, ordfører i Vestvågøy og leder av Lofotrådet, bekreftet at Lofotkommunene har satt handling mellom kommuner og privat næringsliv på agendaen.
– Målet er at sirkulære løsninger skal være en selvfølge innen offentlig budsjettering og anskaffelser. Vi opplever et sterkt engasjement fra næringslivet og en marsjorde fra våre innbyggere om å foreta bærekraftige og innovative innkjøp. Det viser seg at dette er en komplisert materie, og derfor heier vi på forenklede metoder for å nå målet, sa han.
Svanemerkets nye direktør lovte på sin side å bidra til å gjøre Norge til et forbilde i miljøkampen også når det gjelder offentlige anskaffelser.
