Prisene for brukte OBOS-boliger i Oslo steg med 0,2 prosent fra april til mai. De siste tolv månedene har prisene steget med 14,5 prosent.
– Vi ser tegn på et roligere marked og utflating av prisene, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS i en pressemelding.
Den lille prisstigningen i mai i Oslo kom etter prisfall i mars og april. Skiftet i mars kom etter elleve måneder på rad med uendrede eller stigende priser i hovedstaden.
– Prisutviklingen i mai ble en del svakere enn vanlig for denne måneden. Vi må tilbake til 2017, da prisene i Oslo falt en god del, for å finne svakere prisutvikling i mai. Sammen med prisfallet i mars og april tyder dette på at markedet i hovedstaden har roet seg ned. Det er en ventet og ønsket utvikling etter kraftig prisvekst gjennom fjoråret og starten på dette året, sier Sissel Monsvold.
På landsbasis steg OBOS-prisene med 0,6 prosent i mai, mens de er opp 13 prosent de tolv siste månedene.
Normal aktivitet i mai
Det var uvanlig mange omsetninger av OBOS-boliger i Oslo i april, og aktiviteten holdt seg også godt oppe i mai. Det ble da omsatt omtrent like mange boliger som snittet for mai de fem siste årene. Sammenlignet med mai i fjor var økningen 8 prosent, men det må ses i lys av at omsetningen da var lavere enn vanlig på grunn av usikkerhet knyttet til koronautbruddet.
OBOS-statistikken dekker rundt 25 prosent av omsetningene i Oslo.
Kvadratmeterprisen var i mai 75 427 kroner i Oslo-området og på landsbasis 65 062 kroner.
Andelen som brukte forkjøpsretten i Oslo i mai måned var 28 prosent. Det er høyere enn i mai fjor, men nesten 10 prosentpoeng lavere enn snittet hittil i år. Det er et tegn på at markedet har roet seg.
Boligprisene flater ut
Sjeføkonom Sissel Monsvold tror boligprisene vil holde seg omtrent på dagens nivå i sommer og kanskje falle noe utover høsten – i tråd med normalt sesongmønster.
– Det synes å være bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter boliger nå. Samtidig tror vi effekten av rentenedsettelsene i fjor er bortimot tatt ut. Det nærmer seg også renteoppgang, noe husholdningene har fått med seg. Trolig kommer det første rentehoppet i desember, men september kan ikke utelukkes, sier Monsvold.
Hjemmekontor-effekten
Et allerede høyt prisnivå på boliger, lav reallønnsvekst og lav befolkningsvekst virker også dempende på boligprisene. Monsvold mener også at utstrakt bruk av hjemmekontor og begrensede forbruksmuligheter kan ha bidratt til å øke etterspørselen etter bolig. Denne effekten blir trolig mindre i takt med at samfunnet åpnes opp igjen.
Daglig leder Hans Anders Skjølberg i OBOS Eiendomsmeglere mener mai ble omtrent som forventet:
– Vi opplever at markedet er i ferd med å bli normalisert, med en god balanse mellom tilbud og etterspørsel. Omsetningstiden er fortsatt rask, med ni dager i snitt. Og oppdragsinngangen er opp 22 prosent i mai målt mot samme måned i fjor.
