Hva skjer når de lovpålagte planene for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) bryter med arbeidsmiljøloven og skaper nye utfordringer for dem som faktisk utfører jobben?
Av Eirik Remo, fagsjef for HMS i NHO Elektro
I det siste har NHO Elektro løftet opp utfordringer elektrikerne har med helseskadelige arbeidsstillinger fordi byggherrer og entreprenører har forbudt dem å bruke gardintrapp i arbeidet. Erstatningen er arbeidsbukk. Det kan se ryddig ut på papiret, men i praksis setter det underleverandører, som også er arbeidsgivere, i en juridisk knipe.
LES OGSÅ: Når HMS øker skaderisikoen
Arbeidsmiljøloven og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning krever at arbeidsgiver velger arbeidsutstyr som passer den enkelte arbeidstaker. Når byggherre gjennom SHA-planen tvinger elektrikerne til å bruke arbeidsbukk framfor gardintrapp, overstyrer de dette ansvaret. Men har de egentlig lov til det?
Arbeidstilsynet har tidligere påpekt at byggherres ansvar ikke bare handler om sikkerhet, men også om å forebygge belastninger som dårlig ergonomi. Likevel ser vi at et rigid krav om arbeidsbukk gir dårlig ergonomi. For mange elektrikere, og andre håndverkere, betyr det mer arbeid over skulderhøyde og for kvinner, som i snitt er lavere, blir belastningen enda større. Resultatet blir flere sykmeldinger, dårligere arbeidsmiljø, økt risiko for skader og frafall og i praksis en diskriminering av kvinner.
SHA-planen skal styrke HMS, ikke undergrave den. Når byggherreinnførte forbud gjør det umulig for arbeidsgiver å ta vare på egne ansatte, er det ikke lenger god HMS.
NHO Elektro mener at arbeidsredskapene må tilpasses den enkelte ansatte og ikke omvendt. God HMS må være god HMS for alle.
