Aktuelt

Må tenke nytt – ikke bygge nytt

Bildet: Sjefsanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt ( t.v) og administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening, Liv Kari Skudal Hansteen, var enig om bærekraftsperspektivet innen bygg og anlegg. Foto: Odd Borgestrand

ARENDALSUKA 2021: De mest bærekraftige byggene er allerede bygget. Påstanden kom under Bygg Arena Arendal sitt seminar under Arendalsuka i dag.

Av Odd Borgestrand

For å møte klimautfordringene i byggebransjen må det tenkes nytt – ikke bygge nytt. Det er på høy tid at vi slutter med bruk og kast, ble det hevdet en rekke ganger under seminaret. 

Administrerende direktør i RIF, Liv Kari Skudal Hansteen var i sin innledning tydelig på at det er viktig å tenke livsløpskostnader og perspektiv både på vedlikehold i tillegg til sirkulærøkonomi. 
– Det er også viktig å tenke sosial bærekraft, understreket hun.
Tilstanden på offentlige bygg fikk karakteren 3 for funksjonalitet i State of the Nation, som ble presentert tidligere i år, og det betyr stort etterslep på vedlikeholdet. Her er det behov for 200 milliarder kroner for å komme opp på et akseptabelt nivå.
Man ender ofte opp med å bygge nytt fordi vedlikeholdsbehovet er enormt. En ny undersøkelse viser atde små kommunene har dobbelt så mye areal pr innbygger sammenlignet med de store kommune. Det betyr at små kommuner må tenke nytt, slo hun fast.
Statsbygg kan lære bort sin forutsigbare husleieordning og dessuten kompetanse. 
 
Lønnsomt å rehabilitere

Instituttleder Siri Blakstad fra SINTEF kunne dokumentere at det kan være lønnsomt med rehabilitering framfor å bygge nytt. Det handler mye om materialer. Avfall fra bygg og anleggssektoren er i dag omfattende. På nybygg er avfallsmengden 36 prosent, og 40 prosent på rehabiliterte bygg.   
Hun dokumenterte at eksisterende bygg har lavere klimagassutslipp sammenlignet med nye bygg etter TEK 17. Med bygg i ZEB-klassen er energi- og materialbruk betydelig lavere enn for nybygg. Utslipp for ny bygning er totalt noe lavere enn «etter rehabilitering» på 60 år gamle bygg.  Lønnsomheten for rehabilitering er best innenfor en tidsramme på 40 år, viser forskning fra SINTEF.
– Spørsmålet er dermed hvor travelt vi har det, konkluderte hun.
Det kan ta fra 10 til 80 år før et nybygg utlikner klimagassutslippene i forbindelse med bygging og materialbruk. Rehabilitering vil være med gunstig på kort og mellomlang sikt, inntil 30 år, hevdet hun.

Klare krav fra EU

Sjefsanalytiker for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt tok for seg EUs taksonomi, det vil si et begrepsrammeverk for bærekraft og EUs klimamål. Utslippene skal være nede på null i 2050. 
– Kapitalen må støtte opp om de bærekraftige byggene, enten de skal rehabiliteres eller bygges nytt. Gjenbruk av materialkrav vil komme i langt sterkere grad, og det må også finansnæringen ha fokus på. Dersom et bygg ikke lever opp til nødvendige standarder vil heller ikke finansnæringen bidra til realisering, enten det er nybygg eller rehabilitering. Det vil på sikt bli et krav om å kvalifisere seg for EU-taksonomien for å realisere de ulike prosjektene, sa hun. 

Må få med boligbyggelagene

Advokat i Norges Boligbyggelag, NBBL, Laila Marie Bendiksen, påpekte at boliger utgjør 67 prosent av bygningsmassen i Norge, og da handler det om å få med folk flest inn mot morgendagens løsninger, mente hun. NBBL forvalter 14.700 boligselskap og ønsker å gjøre jobben sammen med myndighetene. Boligselskapenes styre har råderett over egne boligselskap, selv om lovene tillater at man kan gå inn i selskapene for å rehabilitere eksempelvis vann og avløp.
– Det er viktig at vi får noe støtte som motivasjon til å bli med på det grønne skiftet, mente hun.

Riksantikvaren vil bevare

Direktør Hanna Geiran fra Riksantikvaren trakk fram at Arendal var en by som ble bygget opp på sju holmer, men ble rammet av bybrann på slutten av 1800-tallet.  Bare bygningene på Tyholmen sto igjen. 
– På 60-tallet var det snakk om å rive alt på Tyholmen, men her var det noen ildsjeler som reddet bebyggelsen. Det kan byen takke disse ildsjelene for i dag, mente hun.
Riksantikvaren har nå utarbeidet en egen klimastrategi for forvaltning av eksisterende bygninger med gode råd til offentlige eiendomsforvaltere og eiendomsutviklere. 
– Vi har også et ansvar for å ta vare på kulturminner og historiske bygg. Det gamle er det nye, nye, og vi snakker om det med store bokstaver, sa hun. Strategimeldingen vil bli presentert nå under Arendalsuka.

Ta vare på egenkapitalen

Statsbyggs administrerende direktør, Harald Nikolaisen mente at det handler om å ta vare på egenkapitalen. 
– Det er en katastrofe om vi om 50 år har boliger og næringsbygg som ikke holder mål rent klimamessig og i forhold til brukernes behov. Utfordringen er større enn det tekniske vedlikeholdsetterslepet. Det er viktig å skille mellom bruker og bygningseier. Dette er spesielt viktig innen helse- og omsorg der det kan stå en kamp mellom pasientbehandling eller opprusting av bygninger.  Kompetanse til å utfordre brukere av byggene blir stadig viktigere når man ser på dette i et 40 års perspektiv, mente han.
– 50 prosent reduksjon i energiforbruk i eksisterende bygg er et mål for Statsbygg. 50 prosent av næringsbyggene står tomme i store deler av arbeidsdagen, og derfor må vi tenke mer på gjenbruk og flerbruk, mente Statsbyggs sjef.