Multiconsult har på oppdrag fra Solenergiklyngen utarbeidet veilederen for beste praksis for utbygging av større bakkemonterte solkraftverk.
Bakkemonterte solkraftverk i Norge er en hittil uutnyttet energiressurs som nå flere og flere i kraftbransjen viser interesse for. Dette er et førsteutkast til et rammeverk for utbygging av slike anlegg, og tar for seg prosessen fra valg av arealer, konsesjoner og tillatelser, nettilknytning, teknologivalg og solkraftens rolle i det norske kraftsystemet.
Bakkemonterte solkraftverk er, sammenliknet med andre fornybare teknologier, fleksible i forhold til plassering. Tilgjengelige relevante arealer er derfor store. Det betyr at man må ha ekstra fokus på kvalitet i utredninger og arealvalg.
– Det er et stort behov for produksjon av ny, ren kraft. Men det må gjøres på en god måte, slik av vi ikke får irreversible skader på natur og økosystemer i forbindelse med utbyggingene, sier administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen i en pressemelding.
Mer og billigere strøm
Det er flere grunner til at det nå er en økning i interessen for bakkemonterte solkraftverk. Anleggene kan bygges ut enda raskere enn solkraftanlegg på bygg. Med stordriftsfordeler er de billigere å bygge ut og kan lettere utstyres med bifacial (tosidige) moduler, der man produserer kraft på begge sider av panelet vinterstid, med refleksjon fra snøen. Med tracker-funksjon kan panelene snu seg etter sola gjennom døgnet og produsere mer energi enn vanlige fastmonterte taksystemer.
– Solkraftverk har også gode synergieffekter med vann- og vindkraft gjennom høyere produksjon i tørre år og om sommeren. Såkalte «hybride» kraftverk, eller kombinasjons-kraftverk, muliggjør bedre utnyttelse av kraftnettet og eksisterende infrastruktur, sier Torje Evensen, rådgiver solenergi i Multiconsult.
Økt forsyningssikkerhet
Produksjon av distribuert energi bidrar også til økt forsyningssikkerhet og mindre nettap, i forhold til kraft som skal fraktes langt.
– Det er i dag normalt å beregne at man mister 10 prosent av kraften underveis i kablene, og det er ingen tjent med, sier Kopstad Berentsen.
Rapporten peker også på viktige flaskehalser for utbygging. En betingelse for utbygging er tilgjengelig kapasitet i nettilknytningen.
– Vi hører fra våre medlemmer at det tar lengre tid å få svar på om det er kapasitet i nettet, enn det tar å bygge selve solparken. Her må man det komme krav til responstid hos nettselskapene, sier Kopstad Berentsen.
Teknisk potensial som vannkraften
I august i år la Multiconsult og Solenergiklyngen fram rapporten «Norsk solkraft 2022- innenlands og eksport». Den viser at det finnes et teknisk potensial for utbygging av solkraftanlegg på såkalt beslaglagt mark (områder med infrastruktur) på hele 133 TWh energiproduksjon årlig. Et eksempel kan være bygging av solkraftanlegg på parkeringsplasser, nedlagte grustak, jordbruksarealer som er ute av drift og gamle søppeldeponier. Til sammenlikning får vi i dag 138 TWh årlig fra vannkraft.
Veilederen ser også på utbygging av solkraftanlegg i kombinasjon med landbruk, såkalt agrivoltaics.
– Bakkemonterte solkraftverk kan ofte være enklere å etablere og føre til mindre inngrep enn annen kraftproduksjon, spesielt i områder med lite annen bruksverdi og ved flerbruk av arealer med agrivoltaics, sier Torje Evensen i Multiconsult.
Må jobbe bredt for gode løsninger
I dag er det hele ti selskaper blant klyngens medlemmer som er mulige utviklere av bakkemonterte solkraftverk i Norge, og som har engasjert seg i utarbeidelsen av rapporten. I forbindelse med ferdigstillelsen hentet Solenergiklyngen også inn synspunkter fra Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening og Bondelaget.
– Vi ønsker å være i forkant av å se hvordan utbygging av solkraftparker kan skje i samarbeid med andre interesser, som landbruk, natur- og fritidsinteresser, sier Kopstad Berentsen.
Solenergiklyngen vil fortsette å be om innspill til det videre arbeidet med rammeverket, gjennom en egen innboks: [email protected].
