KRONIKK: – Som arkitekt har jeg sett fordelen med konsulenter som skråsikkert kan frikjenne et usikkert område med forslag om kompenserende tiltak. Raset på Gjerdrum hjalp meg å se medaljens bakside.
Av Jonathan Parker,
sivilarkitekt
Arkitekter og andre som steller med bygg og arealplanlegging på usikker byggegrunn har vært nødt til å forholde seg til geoteknikere. Et fag som tidligere var geologers og sivilingeniørers domene har nå blitt anerkjent som et eget fagfelt som kun geoteknikerne behersker. Deres utredninger preges ofte av stor usikkerhet og det konkluderes gjerne at trygg gjennomføring av eventuelle inngrep må prosjekteres og overvåkes av folk med deres kompetanse.
Spørsmålet er; hvem har bestemt at vi kan eller bør bygge videre på usikker grunn? Dette interesserer meg særlig fordi jeg og min familie er sterkt berørt av bygging av dobbeltsporet gjennom Moss. Reguleringsvedtaket i 2016 bygget på tillit til utredninger som frikjente stasjonsområdet fra kvikkleirefare, og ingen stasjonsplasseringer utenfor området ble vurdert. Tiltaket innebar riving av verneverdig tettbebyggelse og tvangsflytting av hundrevis av familier. Bedre Byutvikling Moss saksøkte Staten, men tapte i Moss Tingrett januar 2021.
Rett etter domfellelse, og tre år etter byggestart kom en ny utredning. Rasfaren var tett opp mot risikoklasse 5! Et ras kunne komme uten varsel og forårsake tap av opptil 3000 liv. Men dødsfall knyttet til flodbølge over Søndre Jeløy, skader til to travle fylkesveier, en riksvei, stasjon og biler og ferjer til og fra fergeleie var ikke tatt med. Anleggsarbeidet er nå stanset i ett år, men fortsatt mener geoteknikerne at det trygt kan bygges en 30 meter dyp kulvert og 800 meter langt stasjonsområde, midt i feltet.
Uten støtte i kvikkleireveilederen hevder de at faren kan reduseres med permanente støttevegger og motfyllinger midt i skråningen. Sprenging av tunneler med dårlig overdekning pågår fortsatt tett inntil kjente kvikkleirefelt. I august 2021 ble motstandere av dobbeltsporanlegget kjent med advokat Runes Østgårds arbeid med å sikre erstatning for familier utsatt for kvikkleireras. Vi valgte ham til å føre saken i lagmannsretten og ble hyggelig overrasket da hans bok «Kvikkleire – farlige teorier» viste at han delte mange av våre bekymringer.
Østgård oppsummerer hvordan kunnskap om tidligere skred ble analysert av geologer fram til deres ressurser måtte brukes i Nordsjøen. De utviklet undersøkelses- og beregningsmetoder, forklaringsmodeller og teorier som dannet grunnlaget for geoteknikerne. Geologer og geoteknikere samarbeidet i mange år, men geoteknikerne ville stå på egne bein. Etter hvert øynet de mulighet for å skape bransjemonopol. De lykkes med det like før skredet på Gjerdrum endret alt.
Bokens kjerne er Østgårds gjennomgang av en rekke kvikkleireskred fra 2009 og fram til 2020. Hans viktigste kilde er undersøkelsene som ble igangsatt i etterkant av skredene og han har også samlet en rekke tilleggsopplysninger fra vitner, ofre, anleggsarbeidere, fagkyndige, politiet og påfølgende rettsaker. Han dokumenterer at undersøkelsene etter skredene ble utført og ledet av geoteknikere og at deres fokus og konklusjoner ofte gir grunn til å stille spørsmål ved deres habilitet. Informasjon som skaper tvil om deres teorier tildekkes.
Vurdering av geoteknikernes rolle før raset var ikke medtatt i mandatet og det var som oftest grunneiere eller anleggsarbeidere med gravemaskin, lastebil eller vibrovals som satt igjen med skylda. I tillegg oppgis Moss som eksempel på geoteknikernes manglende oppfølging av egen veileder. Østgård opplyser om en økende bekymring i det geologiske miljøet. Kunnskap og tredimensjonale programvarer som geologene har vært med på å utvikle i Nordsjøen, og som er sterkt ettertraktet internasjonalt, er i liten grad tatt i bruk på fastland.
Geologer som har forsøkt dette, opplever at geoteknikerne undervurderer verdien av geologisk forståelse av grunnen og overdriver betydningen av skråningsstabilitet og erosjon. Geoteknikerne sitter igjen med ganske primitive todimensjonale beregningsmetoder som ikke tar høyde for kreftene som utløser større skred på flate strandterrasser eller lignende. Arkitekter og utbyggere bør merke seg at NVE i økende grad stiller seg bak tildels farlige teorier.
Ifølge Østgård var fraflytting anbefalt som et av flere sikringstiltak fram til det ble fjernet kvikkleireveilederen i 2007. Veilederne er utviklet av NVE i stadig tettere samarbeid med det geotekniske miljøet. I boka stilte Østgård spørsmål ved om oppfylling av ravinene i Gjerdrum kunne overbelaste kvikkleiren. Gjerdrumrapporten bekreftet at stabiliteten i en av skråningene ble svekket av oppfyllingen. I etterkant kom også spørsmål om beregningene som er benyttet av Multiconsult for å forsvare NGI. Det er slett ikke opplagt at erosjon fra bekken alene var nok til å forårsake grunnbrudd med dødelige konsekvenser for innbyggerne i Gjerdrum.
Østgård viser også hvordan geoteknikerne behandler kollegaer som varsler om momenter som ikke passer inn i deres forklaringsmodell. Kapitlene om Sørumskredet og Stein Stokkebø viser hvordan geoteknikerne driver med krisehåndtering når det er uenighet internt. Det er trist å lese hvordan Stokkebøs næringsgrunnlag ble alvorlig svekket da han urettmessig ble fratatt sentrale godkjenninger. Kapitlene om forhold som tillegges liten vekt i dag er også svært interessante. Her nevnes opplysningene om overflatevann, rystelser og mulighet for at skred skaper trykkbølger som kan akselere og utvide bruddets virkning sideveis i terrenget.
Her pekes mot mulige årsaksfaktorer som bør undersøkes grundig før Gjerdrumkommisjonen konkluderer. Dette er også forhold som kan få stor betydning i Moss. NTNUs professor i geoteknikk Steinar Nordal opplyste i et webinar april 2021 at andelen av store skred som skyldes menneskelige inngrep har økt fra 40% i snitt etter 1950 til 90% i snitt etter 2009. Gjennomsnittet for store skred i Norge er 1,3 per år. Kan vi i Norge leve med at denne utviklingen fortsetter?
https://www.youtube.com/watch?v=2F99uDfhm9Y
Det er uansett merkelig at en liten faggruppe har tilegnet seg tilstrekkelig makt til å egenhendig styre arealplanleggingen i hele Norge. Jeg spør: skyldes bransjemonopolen og endringene i veilederne at geotekniske konsulentselskap kan tjene mye mer hvis de skjermes fra konkurranse og slipper byggeforbud på kvikkleirefelt?
Det er mitt håp at et bedre samarbeid mellom geologer og geoteknikere kommer i stand tidsnok til å hindre at det er mossebefolkningen i som lider neste gang.
