I byggingen av Campus Ullevål og eget hovedkontor, tester Norges Geotekniske Institutt (NGI) ut bruk av spunt som energilager – en pionersatsning for å redusere byggebransjens klimafotavtrykk.
Byggebransjen er under stort press om å finne nye løsninger for å redusere energiforbruk og miljøpåvirkning. I oppføringen av næringsbygget Campus Ullevål bruker NGI byggetomten til forskning og innovasjon ved å teste ut konseptet «energispunt». Energispunt innebærer å benytte spunt, som brukes for å stabilisere byggegroper, som et termisk energilager. Dette gjør det mulig for bygningen å gjenvinne overskuddsenergien på et senere tidspunkt.
– Generelt legges det stor vekt på bærekraft i konstruksjon og byggeprosess av store kontorbygg, men det har vært relativt lite oppmerksomhet på bærekraft i fundamenteringen. Dette prosjektet er det første i Norge som planlegger bruk av energispunt. Målet er å sette standarden for fremtidige byggeprosjekter i landet, sier Sondre Gjengedal, prosjektrådgiver i miljø- og ingeniørgeologi ved NGI.
Stort potensial
Campus Ullevål eies i partnerskap av Aspelin Ramm og NGI, og skal bli NGIs nye hovedkontor. NGI både prosjekterer grunnforhold og fundamentering i eget byggeprosjekt.
Tomten til Campus Ullevål er plassert på et område med tykke løsmasser. Når byggeprosessen er ferdig får spunt en ny oppgave som varmelager, som utveksler termisk energi med jordmassene rundt bygningen. Energispunten vil brukes til å kjøle ned bygget om sommeren og varme det opp på kalde vinterdager. Dette vil bidra til å redusere effekttoppene i energisystemet.
Campus Ullevål-prosjektet vurderer at spunten vil generere 150–250 MWh energiytelse for både varme og kjøling per år, og man forventer en termisk effektytelse på 25–75 kW.
– Løsningen dekker kun deler av byggets energibehov, men vil hjelpe spesielt med å redusere belastningen på strømnettet eller fjernvarmenettet i perioder med høyt effektbehov, sier Gjengedal.
Bærekraft i praksis
Mange byggeprosjekter i Norge bruker spunt, som ofte blir stående igjen i bakken etter at bygget er ferdig. Energispunt gjør at man utnytter den til noe nyttig.
– Målet er å være en modell for fremtidige byggeprosjekter i Norge, og vise hvordan byggebransjen kan være en aktiv deltaker i overgangen til en mer bærekraftig fremtid, sier Lars Andresen, administrerende direktør i NGI.
– Campus Ullevål setter en inspirerende standard for hvordan bygg kan bli både funksjonelle og miljøvennlige. Energispunt er ikke bare en teoretisk idé. På Campus Ullevål settes tiltakene for bærekraft ut i livet, avslutter Andresen.
