Mjøsparken i Brumunddal, demenslandsbyen Carpe Diem i Bærum og Ruten bypark i Sandnes mottar hver sin pris når DOGA kårer Norges mest inkluderende design og arkitektur.
– Det er viktigere enn noen gang at byene, bygdene, bygningene og uterommene våre kan brukes av alle. Mjøsparken, Carpe Diem og Ruten bypark viser oss hvordan inkluderende arkitektur og landskapsarkitektur bidrar til mangfold, likeverd og universell utforming, sier seniorrådgiver i Jannicke Hølen i DOGA.
Denne måneden skal DOGA endelig dele ut Innovasjonsprisen for inkluderende design igjen, for femte gang siden 2011. Prisen er en del av regjeringens handlingsplan for universell utforming, som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet.
Allerede nå offentliggjør DOGA hvilke tre prosjekter som mottar kategoripriser innenfor arkitektur og landskapsarkitektur. Disse konkurrerer om hovedprisen, selveste Innovasjonsprisen for inkluderende design, som deles ut 24. januar.
Mjøsparken: Folkeparken som rommer alle
En gang i tiden var Strandsaga i Brumunddal et viktig sted for den lokale tømmerindustrien. I moderne tid har området mellom Mjøsa og E6 ligget som en gjengrodd og forurenset barriere mellom bysentrum og innsjø.
Dette ville Ringsaker kommune gjøre noe med, og i forbindelse med E6-utvidelse åpnet det seg muligheter for det. Etter å ha konsultert innbyggerne, var kommunens ambisjon klar: De ville skape en folkepark som er inkluderende for alle og nnlandets mest attraktive friområde. Sammen med samarbeidspartnerne Norconsult, Østengen & Bergo og Betongpark har Ringsaker kommune transformert det utilgjengelige området.
Mjøsparken er blitt en park som ikke ekskluderer noen. Strandsonen er utformet slik at alle kan bruke den. Den byr på badebinge, grillplasser, sitteområder og til og med en kunstig øy. Støpte ramper med håndløpere samt rullbare grusstier og tilpassede utemøbler gir full tilgang både for funksjonsfriske og personer med nedsatte funksjonsevner.
Universelt utformede stier leder til en myriade av ulike tilbud og opplevelser. Her er det inkluderende sittemuligheter, vegetasjon og soner som gjør at alle kan bruke parken som de vil. Parken byr på en sansehage og flere aktivitetsområder, blant annet en stor skatepark der besøkende kan utfolde seg med brett, sykkel, sparkesykkel og rullestol, uansett nivå. Alle sonene er tett tilknyttet den sammenhengende, trinnfrie stien langs vannet.
I Mjøsparken er alle velkomne til å tilbringe en time eller en dag. Besøkende kan få med seg en rekke gratisarrangementer i regi av kommunen, og om sommeren er det uteservering med utsyn over Mjøsa. Også privat sektor benytter parken til konkurranser, utflukter og samlinger. Her er det rom for alle.
Mjøsparken tildeles Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien landskapsarkitektur. Juryen kaller dette et begeistrende prosjekt, et godt og verdifullt stykke stedsutvikling for fremtidens Brumunddal, som gir stor verdi til mange forskjellige mennesker og behov.
«Ringsaker kommune har på forbilledlig vis laget en aktivitetspark som alle enkelt kan ta i bruk. Mjøsparken legger grunnlag for friluftsliv og sosial rekreasjon som favner et imponerende bredt tilbud for mange ulike brukere. Både barneskoleelever og personer med funksjonsnedsettelser har kommet med innspill. Disse brukerprosessene har gitt fremragende resultater,» skriver juryen.
Ruten bypark: Fra grå parkeringplass til inkluderende bytorg
For bare få år siden ble tilreisende og besøkende møtt av en stusselig og grå parkeringsplass når de kom med tog eller buss til Sandnes. Kommunen innså at det livløse området midt i sentrum ikke sto i stil med byens mangfoldige behov. De koblet på arkitektkontoret Spacegroup og et knippe nasjonale og lokale samarbeidspartnere.
Ved hjelp av blant annet pop-up-workshoper ble både innbyggere og lokalt næringsliv inkludert i en tverrfaglig planleggings- og utviklingsprosess. Kommunen hentet også inn viktige innspill fra det upolitiske organet Sandnes-ungdommens kommunestyre.
Resultatet ble Ruten bypark, et demokratisk og inkluderende samlingspunkt som på en omtenksom og sømløs måte favner byens brukere og behov.
Parken er lagt opp for å brukes til markeder, konserter og feiringer. En skatepark er tilpasset både nybegynnere og viderekommende på alle typer hjul. Lekeplass, sitteområder og frodig natur rammes inn av en stor, lysende sirkel som er synlig fra luften – og som beskytter for vestlandsregnet. Trapper er erstattet med trinnfrie løsninger, mens tydelige ledelinjer og god belysning gjør det trygt og enkelt å bevege seg gjennom byparken både sent og tidlig. Sikkerheten gikk opp, og kriminaliteten gikk ned.
Ruten bypark favner om alle innbyggerne i Sandnes. Her er det også satt av plass til en av byens mest utsatte grupper. Der mange moderniseringsprosjekter innebærer at rusmisbrukere «jages bort», har denne gruppen fått et eget, skjermet område med overbygg i parken. Juryen hyller Ruten bypark, som mottar Innovasjonsprisen for inkluderende design i kategorien arkitektur, som et flerfunksjonelt og mangfoldig bytorg for gode opplevelser.
«Ruten bypark er et nyskapende og gjennomtenkt samlingssted for den fulle bredden av innbyggerne i Sandnes. Dette er et tilrettelagt og variert torg som vever sammen byens viktigste funksjoner. Her kommer alle seg enkelt frem, og du finner raskt et lunt og florarikt sted å tilbringe ettermiddagen. Byparken gir oss mulighetene, vi får velge hvordan vi bruker dem,» står det i juryens kjennelse.
Carpe Diem: Lar mennesker med demens gripe dagen
Flere enn 100 000 nordmenn er rammet av demens. Mange av landets sykehjem er ikke utformet slik at de ivaretar behovene denne sårbare beboergruppen har for trygge, avgrensede og stimulerende omgivelser.
Da Bærum kommune skulle bygge et nytt sykehjem for denne gruppen, ønsket de å skape et sykehjem med minst mulig institusjonspreg hvor livskvalitet og verdighet sto i sentrum. Kommunen ga føringer for at anlegget i størst mulig grad skulle se ut som omgivelsene gjør i Bærum-samfunnet ellers. Sammen med arkitektene i Nordic Office of Architecture og landskapsarkitekter fra Bjørbekk & Lindheim hentet de inspirasjon fra den nederlandske demenslandsbyen i De Hogeweyk.
I demenslandsbyen Carpe Diem er institusjonspreget fjernet ved å ha fokus på å skape «normale» omgivelser.
Bygningskroppene danner en naturlig avgrensning slik at beboerne kan vandre fritt i trygge omgivelser på helårs vandreruter. Langs vandreruten er bofelleskapene bygget med småhuspreg, eller småbypreg. Hvert hjem er unikt og har sin egen utforming og stil.
For å skape et hjemlig preg er hjemmene nennsomt møblert med en blanding av institusjonsmøbler og møbler kjøpt i vanlige møbelforretninger. I tillegg har ansatte i kommunen donert til gjenbruk ting de har vært glade i slik at hjemmene har fått det «lille» ekstra som skaper en god hjemlig atmosfære.
Utearealene har tydelige identiteter og er utformet med blant annet lysthus, gapahuk, hønsehus og treningsområde. Universell utforming er brukt til å berike arkitekturen og gjør det lettere for beboerne å orientere seg.
Anlegget har en urban del med et sentralt torg med bocciabane og vannfontene. Torget omkranses av åpne og inviterende fellesarealer som alle kan benytte seg av og som oppmuntrer til sosialt samvær. Her finnes grendehus, bistro, pub, treningsrom, frisørsalong og til og med en egen dagligvarebutikk hvor beboerne sammen med ansatte handler det hvert bofelleskap trenger av dagligvarer.
Der tradisjonelle sykehjem stenger verden ute med lukkede dører og strenge besøkstider, bygger Carpe Diem ned barrierene mellom beboerne og resten av samfunnet. Både bistroen, uteområder og flere av inneområdene er åpne for pårørende, barnehager, lokalbefolkning og andre som ønsker å komme på besøk.
Nå mottar prosjektet Innovasjonsprisen for inkluderende design i både arkitektur og landskapsarkitektur. Juryen kaller Carpe Diem et storslått referanseprosjekt som ivaretar mennesker med demens som en mangfoldig gruppe. De berømmer at den nyskapende landsbytanken er så mesterlig integrert både ute og inne
«På empatisk vis fremhever Carpe Diem en sårbar gruppe som lenge har vært neglisjert, og tar deres behov på alvor. Dette er et inkluderende sted der alle kan føle seg velkommen. Stedet oppleves hjemlig og det legges opp til å fortsatt kunne leve gode liv. Det er spesielt forbilledlig – og viktig – at demenslandsbyen er åpen for omverdenen. Barrieren mellom oss og dem er brutt,» ifølge juryen.
