Fremtidens grønne bygg er allerede bygget. I Norden står de fleste bygningene som vil være i bruk i 2050. Likevel har debatten om grønn omstilling lenge handlet om nybygg. Nå viser en ny veileder fra programvareselskapet EG at det lønner seg å renovere den eksisterende bygningsmassen.
Selv om nybygg ofte løftes frem i arbeidet med det grønne skiftet, er bildet mer sammensatt. En stor del av utfordringen handler om å oppgradere den eksisterende bygningsmassen. Det viser Green Finance Guide for Real Estate (GFG), en ny veileder om grønn finansiering utarbeidet av programvareselskapet EG. Blant konklusjonene er at de fleste bygningene som vil være i bruk i Norden i 2050, allerede er oppført. Det betyr at renovering blir en avgjørende del av den grønne omstillingen.
– Vi snakker mye om å bygge fremtidens grønne eiendommer, men sannheten er at de allerede står der. Hvis vi skal få til endringer i stor skala, må vi finansiere renovering av den eksisterende bygningsmassen. Det er her den store gevinsten ligger, sier Axel Stenbom, produktstrateg i EG.
Ifølge veilederen er det ikke nok å rette oppmerksomheten mot nye, energieffektive prosjekter. Den største klimaeffekten, og den største finansielle risikoen, ligger i bygg som allerede er i drift, og som krever systematiske investeringer for å møte fremtidens krav.
Kapital styres av tall, ikke ambisjoner
Veilederen viser et tydelig skifte i markedet. Tilgangen til grønn finansiering avhenger i økende grad av dokumentert ytelse og konkrete omstillingsplaner. Bankene handler ikke ut fra politiske ambisjoner, men på bakgrunn av risikovurderinger, forklarer Stenbom:
– Bankene er ikke klimaforkjempere. De er risikoforvaltere. Når energidata mangler eller ikke kan dokumenteres, blir kredittkomiteene mer tilbakeholdne. Den reelle flaskehalsen i grønn finansiering er som regel ikke mangel på kapital, men mangel på informasjon, sier han.
Veilederen viser at selv små renteforskjeller kan få betydelige utslag i store eiendomsporteføljer. Over tid påvirker dette både avkastning og muligheten til å gjøre nye investeringer. Samtidig gir god dokumentasjon en klar fordel. Bygninger med dokumentert energiytelse og målbare forslag til forbedringer får lettere tilgang til refinansiering, større interesse fra investorer og mer forutsigbare lånebetingelser.
Fra miljøsertifisering til omstillingsplan
Ifølge veilederen flyttes oppmerksomheten fra rene miljøsertifiseringer til planer som viser hvordan bygget faktisk skal forbedres over tid. Det holder ikke lenger å kunne vise til en merkelapp. Man må kunne dokumentere utvikling.
Dette stiller nye krav til data og digital infrastruktur. Energimåling, historiske data og systematisk oppfølging blir avgjørende i dialogen med bankene. Løsninger som EG Mestro og EG Omega kan brukes til å samle inn og kvalitetssikre energidata på tvers av eiendomsporteføljer.
– Det holder ikke å ha en ambisjon om å bli mer klimavennlig. Man må kunne dokumentere hvor bygget står i dag, og hva som konkret skal gjøres fremover. Når datagrunnlaget er på plass, endrer det samtalen om finansiering, sier Stenbom og avslutter:
– Konklusjonen er klar: Fremtidens grønne finansiering handler ikke først og fremst om å bygge nytt. Den handler om å forbedre det vi allerede har, gjennom dokumenterte tiltak og konkrete planer. I et marked der lån og investeringer i økende grad fordeles basert på målbar ytelse, blir renovering ikke bare et teknisk spørsmål – det blir en økonomisk nødvendighet.
Les veilederen her:
