En revidert anvisning i Byggforskserien beskriver oppbygning av skrå, luftede tretak med isolerte takflater og utvendige takrenner og nedløp.
Luftede skrå tretak er en vanlig konstruksjon i Norge. Takene må luftes for å unngå problemer med blant annet snøsmelting og ising i takrenner og nedløp, og for å tørke ut eventuell innebygget fukt i taket.
Nødvendig klimaomstilling
Byggforskserien 525.101 Skrå, luftede tretak med isolerte takflater beskriver løsninger for oppbygging av luftede, skrå tretak. Tidligere har anbefalingene gjeldt for tak med luftespalter på inntil 15 meter. I den reviderte anvisningen gjelder anbefalingene tak med luftespalte på inntil 30 meter.
Med økt fokus på lave klimagassutslipp har interessen for å bygge lengre tretak blitt større. Etter en lang prosess med ulike måleforsøk, feltstudier og beregninger har man kunnet endre anbefalingene, og nå gjelder de for tak på opptil tretti meter. Endringen er ett av forskningsresultatene fra senteret Klima2050 og ZEB-laboratoriet i Trondheim.
– For Byggforskserien er det viktig å omsette relevante forskningsresultater til anbefalinger. Byggforskserien skal vise trygge løsninger for et bredt bruksområde, være godt dokumentert og ha høy kvalitet, sier faglig leder for Byggforskserien, Gunhild Ella Reistad.
Beskriver to konstruksjonsprinsipper
Anvisningen beskriver to konstruksjonsprinsipper for oppbygning av taket:
- Prinsipp I: med separat undertak og vindsperre
- Prinsipp II: med kombinert undertak og vindsperre i ett sjikt (også kalt dampåpent undertak)
Anvisningen inneholder råd om bygningsmessige tiltak man bør gjøre for at taket skal fungere best mulig ved ulike lokale forhold. Videre gir den anbefalinger om blant annet lufting, varmeisolering, innvendig luft- og damptetting, utvendige lufte- og tettedetaljer.
Anvisningen er en sammenslåing av tidligere Byggdetaljer 525.101 og 525.102 om tak med henholdsvis separat eller kombinert undertak og vindsperre.
