Snart åpner et av Norges mest miljøvennlige kjøpesentre. Ny teknologi og små, smarte sensorer skal gjøre de 22 000 kvadratmeterne til et energieffektivt og behagelig sted å være.
Klima og miljø har stått sentralt gjennom hele byggeperioden. Smarte valg og ny teknologi vil gi lavt klimaavtrykk også etter at senteret er i full drift.
– Nye Holmlia senter er det kjøpesenteret med lavest klimaavtrykk som OBOS har bygget noen gang, forteller leder for byggeprosessen, Geir Arne Fredriksen i OBOS. – Det er vi stolte av, og det kan Holmlias befolkning også være stolte av.
Fossilfri byggeplass
Solceller i fasaden, grønne tak og fossilfri byggeplass er bare noen av grepene.
– Vanligvis står byggenæringen for store utslipp og mye avfall. Men heldigvis finnes det gode muligheter for forbedring, og på Holmlia har vi virkelig tatt grep, sier Fredriksen.
Byggeplassen på Holmlia er fossilfri. Det betyr strenge krav til blant annet valg av byggematerialer, hvordan de produseres og transporteres, og at alt avfall skal kildesorteres. Alle som jobber på byggeplassen oppfordres til å kjøre kollektivt eller sammen med andre på vei til og fra jobb.
Butikkene på senteret må følge like strenge krav. Maling, sparkel og alle materialer må være uten miljøgifter, og alt avfall skal sorteres. Varene som tas inn skal være pakket i minst mulig emballasje, og det oppfordres til gjenbruk når butikker og spisesteder innredes.
Alt begynner med en velvalgt sensor
En av de største miljøgevinstene ligger i ny teknologi.
– På Holmlia er det installert små sensorer over alt i bygget. Det sparer enorme mengder strøm og reduserer CO2-utslipp, bekrefter energikultivator og rådgiver Kjell Petter Småge fra Evotek.
For eksempel samler sensorene informasjon om temperatur, og bidrar til at overskuddsvarme fra ett sted, overføres til en helt annen del av bygningen der temperaturen kanskje er for lav.
Sensorene leser også av værmeldingen for dagen etter, og kan planlegge oppvarming for dagene som kommer. Dersom dagen etter ser ut til å bli varm, lar bygget selv være å sette på varme om natten. Dagen etter brukes solvarme til å gi riktig temperatur inne.
– Solskjermingen i kontordelen av bygget styres av hvor i rommet folk oppholder seg. Registrerer sensorene at det ikke er mennesker innenfor vinduene, holdes solskjermingen oppe for å utnytte varmen som kommer fra solen. Dette sparer enorme mengder strøm, gir godt inneklima og jevn temperatur. Nå gleder vi oss til å ta dette i bruk, sier Småge.
