Enova støtter nå borettslag og boligsameier som vil kartlegge smarte klimatiltak.
En søknad til Enova kan være underveis fra Sollia borettslag i Trondheim. De røde lavblokkene på Risvollan i Trondheim huser folk i alle aldre. De ble bygd på midten av 70-tallet og er godt i varetatt, men det er kaldt. Det har folk merket i vinter:
– Folk klager på at det er kaldt. Spesielt gjelder det leilighetene i første etasje og de på enden av byggene, forteller styreleder Øivind Johnsen.
– Er det interessant å søke kartleggingsstøtte fra Enova?
– Ja, absolutt. Vi skulle gjerne byttet ut vinduene som er fra 1995 og etterisolert. Solenergi kan også være interessant. Det hadde vært nyttig å fått en prioritert liste over hvilke tiltak vi bør gjøre, og hva som lønner seg, sier Johnsen.
Klimasmarte borettslag
Det er smart for klima å bo i borettslag eller boligsameie. Boligbyggelagenes bebyggelse er ofte konsentrert, har lang levetid, lavt energiforbruk og et lavt klimaavtrykk. Utfordringen er at oppgraderinger kan være et tungt løft for mange.
– Vi i Enova støtter de som går foran og tester ut ny teknologi som vi trenger for å nå klimamålene for 2050. Hos borettslag og boligsameier er en barrierer at de ikke vet hvor de bør starte hen og hva kostandene kan være i en energioppgradering. Vi håper at mange borettslag og boligsameier vil søke om støtte til kartlegging av smarte energi- og klimatiltak som vil gi den nødvendig oversikten for å kunne gjøre en investering, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.
TOBB synes dette er positivt.
– Vi synes det er veldig fint at dette tilbudet til borettslag nå kommer tilbake. Det gjør det enklere for borettslag å komme i gang med den første fasen av en oppgradering og kan gjøre det mulig å få det til, sier rådgiver i TOBB Mari Erlandsen.
Enkelt å søke
Enova gir støtte til kartlegging som gir konkrete anbefalinger om smarte energi- klimatiltak.
– Det skal være enkelt å søke støtte fra Enova for borettslag og boligsameier. Målet er å bidra til at borettslag og boligsameier får en samlet oversikt over mulige tiltak som kan redusere energibehov, effektbehov og klimagassutslipp, sier Jan Peter Amundal seniorrådgiver i Enova.
Han forteller at i denne oversikten inngår også mulighetene for lokal energiproduksjon, som varmepumper eller solenergi i bygningsmassen og en eventuell ombrukskartlegging.
– Kartleggingen skal resultere i konkrete anbefalinger om mulige tiltak med tilhørende teknisk løsning, kostnader og lønnsomhet. Rekkefølge for tiltakene skal også anbefales, sier Amundal.
Styreleder Øivind Johnsen i borettslaget bekrefter at de vil sende inn søknad om støtte.
– Ja, det kommer vil å gjøre. Dette ser vi fram til, sier Johnsen.
Støttenivå
Støttenivået avhenger av antall boenheter, kostnader med gjennomføringen av kartleggingen og om man etter kartleggingen signerer kontrakt på gjennomføring av kartlagte energibesparende tiltak.
Kostnader med kartleggingen som kan støttes er:
1. Dokumenterte kostnader for innkjøp av nødvendige tjenester knyttet til gjennomføring av kartleggingen.
2. Borettslagets/boligsameiets egeninnsats for gjennomføring av kartleggingen. Disse skal ikke dokumenteres, men legges automatisk til som 10 prosent av eksterne påløpte kostnader som beskrevet i punkt 1, begrenset oppad til 50.000 kr. Enova støtter ikke investeringen som må gjøres for å gjennomføre de kartlagte tiltak.
