Meteorologisk institutt jobber sammen med blant andre Institutt for energiteknikk og NVE i prosjektet SUNPOINT om en ny og bedre oversikt over solressursene i Norge.
Det endelige resultatet er ventet ferdig neste år. Foreløpige beregninger for Oslo, Tromsø, Trondheim, Bergen, Juvvasshøe og Råde bekrefter at vi har gode muligheter til å utnytte solenergien over hele landet. De beste forholdene finner vi i Sør-Norge, blant annet i områdene langs Ytre Oslofjord og i høyfjellsområdene.
Fjerdedel av energibehovet
Strømprisene har fått folk til å snu seg mot alternative energikilder. Selv i områder der solen gir minimalt med lys om vinteren, er etterspørselen etter solcellepaneler høy. Et flatt solcellepanel med størrelse på en kvadratmeter, plassert i Råde mellom Moss og Fredrikstad, har en årlig solinnstråling på rundt 980 kWh. Solcellene nyttiggjør 20 – 25 prosent av dette til energi. Det betyr at hver kvadratmeter med solcellepanel kan gi minst 196 kWh per år.
Har man 20 slike paneler, vil man da nærme seg 4000 kWh, som ligger rundt en fjerdedel av det årlige forbruket til en gjennomsnittlig husstand (16.000 kWh ifølge SSB).
Blindern i Oslo har oftere skydekke enn Råde og får dermed litt lavere verdier. Men det er sannsynligvis mer å hente alle steder.
– Våre beregninger er gjort ut fra paneler som ligger helt flatt. Hvis man stiller panelene litt på skrå mot solen når den står på sitt høyeste i sør, vil det øke utnyttelsen, forteller forsker Erik Berge ved Meteorologisk institutt.
Solinnstråling, foreløpige beregninger:
Råde = 980 kWh per kvm
Blindern, Oslo = 938 kWh per kvm
Gløshaugen, Trondheim = 822 kWh per kvm
Bergen = 770 kWh per kvm
Tromsø = 669 kWh per kvm
Juvvasshøe = 1083 kWh per kvm
Høyt på fjellet
Verdiene for solinnstråling faller etter tur i Trondheim, Bergen og Tromsø. Dette påvirkes både av skydekke og av geografisk beliggenhet. Tromsø har som ventet liten gevinst av solceller på den mørkeste tiden av året.
Målinger fra Juvvasshøe viser at høyden over havet også spiller inn. Dette er en topp på 1894 moh, ikke langt unna Galdhøpiggen. Her oppe er det mindre forstyrrelser i atmosfæren, noe som andre steder kan dempe effekten av solstrålene. Her ligger verdiene godt over det som ble målt i Råde med årlige 1083 kWh per kvadratmeter.
– Også snø som ligger på bakken kan reflektere solen og gi en høyere innstråling i de månedene solen står høyest på himmelen. Dette er noe av forklaringen på hvorfor Juvvasshøe har kommet så godt ut, sier Erik Berge.
Sol som reflekteres av snø på bakken forklarer også hvorfor interessen for solceller er relativt stor også på Svalbard.
Kaldt er bra
Det kan kanskje virke ulogisk å satse på solceller så langt nord som i Norge. Kjølige temperaturer viser seg imidlertid å være gunstige for de solcellepanelene vi har i dag. For hver grad temperaturen går ned, blir panelene rundt en halv prosent mer effektive.
Til tross for mørketiden, er det også mer sollys i nord enn man skulle tro. Totalt sett er det faktisk flere soltimer ved polarsirkelen enn ved ekvator. Ifølge NVE produserer Norge 157 TWh elektrisk energi i et normalt år. NVE anslår at andelen som kommer fra solkraft i 2040 vil ligge på 7 TWh. Dette regnes som et relativt forsiktig anslag, og er et tall som tilsvarer forbruket til nærmere en halv million husholdninger.
