En revitalisert praktbygning i Kvadraturen. Et oppsiktsvekkende skiltsystem i Frankrikes viktigste mediehus. Nord-Europas største spiselige takhage. Disse tre arkitekturprosjektene hedres nå med DOGA-merket for design og arkitektur.
– Årets vinnere av DOGA-merket har kommet opp med kreative løsninger på hvordan vi kan skape de nye, lønnsomme, innovative arbeidsplassene, attraktive byer og steder og samtidig ta vare på naturen. Prosjektene viser bredden av hva design og arkitektur kan bidra med, og gir et spennende innblikk i hva Norge skal leve av i framtiden, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Utmerkelsene ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).
– Næringslivet og offentlig sektor har to tøffe pandemiår bak seg, og mange utfordringer foran seg. Vi lever i usikre tider, og da er det viktigere enn noen gang at vi fortsetter å satse på nyskaping. Blant årets merkemottakere finner vi mange gode eksempler på hva det går an å utrette når design og arkitektur settes i kjernen for innovasjon og verdiskaping, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.
Telegrafen: Tilbakeføring, modernisering, åpning
– Vi er svært stolte. Dette gir oss en bekreftelse på at vi lyktes med visjonen om å skape et moderne kontorprosjekt med et attraktivt bygulv, til glede for Oslos innbyggere. Vi har rehabilitert og modernisert med respekt for historien og byggets opprinnelige kvaliteter, sier Peter T. Malling Jr. Han er styreleder i Malling & co.
Det gamle hovedkontoret til Telegrafvesenet – nå bedre kjent som Telenor – ble innviet i 1924. Da var kontorbygningen Norges mest påkostede. Men tidene forandrer seg, og etter at Telenor flyttet til Fornebu ble Kongens gate 21 stående tom. Da Malling & co, Vedal og Tristan Capital Partners overtok kvartalet i 2016, var det i en sørgelig forfatning.
Eierne gav KIMA arkitektur jobben med å tilbakeføre bygningen til fordums storhet. Samtidig skulle den også romme toppmoderne kontorer, i tillegg til en rekke utesteder og kulturtilbud. Det fredningsverdige kvartalet skulle dessuten åpnes for hele byen.
PRAKTBYGG. Telegrafen er rehabilitert, modernisert og tilbakeført til Oslos innbyggere. Foto: Nyebilder
Lot bygningen ta arkitektvalgene
Arkitektene i KIMA er ikke akkurat lettvektere når det kommer til tunge rehabiliteringsprosjekter. Selskapet har vært involvert i signalprosjekter som Pressens Hus, Sentralen og Frogner Kino. I samråd med Byantikvaren bestemte de seg for å la den historiske og monumentale bygningen legge premissene for byggeprosjektet. Beslutninger skulle tas etter hvert som ny kunnskap kom fram.
Taket over den gamle ekspedisjonshallen ble hevet for å slippe inn både dagslys og mennesker, og innvendige broer ble bygget over hallen. Gammel teglsten er gjenbrukt flere steder i bygningen, og hjelper til med å forene nytt og gammelt. Nye materialer er av det holdbare slaget, som marmor og granitt.
Etter et nesten fem år langt transformasjonsprosjekt kunne Telegrafen endelig overleveres til nye leietakere. Kvartalet har i dag om lag 900 kontorplasser og 2700 kvadratmeter med restauranter, barer og kafeer. Bygulvet er på hele 3200 kvadratmeter.
– Med arbeidsplassene og bygulvet sørger Telegrafen for liv og lys både om dagen og på kveldstid. Jeg vil si at kvartalet har blitt en vesentlig bidragsyter til en fortsatt positiv utvikling i Kvadraturen, sier Malling Jr.
Et foregangsprosjekt
Dét er juryen for DOGA-merket for design og arkitektur helt enig i. De kaller Telegrafen et foregangsprosjekt og et fremragende eksempel på fremtidsrettet byutvikling.
«Juryen er svært begeistret over at KIMA arkitektur har latt bygget selv få sette premissene for ombygging og modernisering. I samarbeid med Byantikvaren har utbygger og arkitektkontor basert seg på bærekraftig estetikk, noe vi sjelden ser i denne utstrekningen. I stedet for å skape kontraster har de valgt materialer og visuelt formspråk som fremhever bygningens eksisterende kvaliteter,» står det i jurykjennelsen.
Økern Portal: Grønn takoase
De siste årene har det reist seg en rekke storvokste kontorbygg på Økern i Oslo, og selv om mye av biltrafikken i dag sluses vekk er ikke denne delen av hovedstaden akkurat noen frodig oase.
I alle fall ikke på bakkenivå. Sju etasjer over bakken kan naboer og kontoransatte derimot boltre seg på en nesten 7000 kvadratmeter stor takpark og beskue 40 frukttrær, 2500 kvadratmeter med grønnsaker, 9000 spiselige busker og planter samt 200 000 bier. Vi må helt til Paris for å finne en større spiselig takhage enn den som er anlagt på toppen av Økern Portal.
– Alt som vokser her kan puttes i munnen. Taket er åpent for alle, og er en arena for å dyrke grønnsaker, møte folk, nyte utsikten og kanskje ta en treningsøkt i høyden. I tillegg fanger vegetasjonen opp regn og minker risikoen for flom, sier Richard Groven. Han er forvaltningsdirektør i Oslo Pensjonsforsikring (OPF), som eier Økern Portal.
Kortreiste ingredienser
Selv om tanken hele veien har vært å gi noe tilbake til nærmiljøet var ikke takhagen med i de opprinnelige planene til OPF og DARK Arkitekter. Etter hvert ble det klart at en takpark ville gi et ekstra løft til prosjektet, som foruten nær 50 000 kvadratmeter kontorplass innbefattet konferansesenter, kulturliv og åtte spisesteder. Lark Landskap ble satt til å bryte ny grunn på portalens tak.
Der oppe i høyden har landskapsarkitektene formet et grønt landskap over fire etasjer, med terrasser, amfier, joggeløyper og treningsapparater – og 5000 kvadratmeter med matjord. Urter, grønnsaker og frukt herfra blir servert ved flere av byggets spisesteder.
I utgangspunktet var ikke bygningen konstruert for vekten av jord og trær på taket. Fordrøying og avrenning av regnvann kunne også bli et problem. Et nettverk av spesialister utviklet både lette bygningskonstruksjoner og en banebrytende overvannsløsning.
En park for alle
Mens 3000 kontoransatte summer rundt i etasjene under, er et eget dyrkelag ledet av bybonden Liv Opsahl i sving med å bearbeide de øverste 40 centimeterne av det nyreiste nærings- og kulturbygget. Skoler, barnehager og lokalbefolkning valfarter hit for å lære om urbant landbruk.
– Visjonen var å skape et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø. Den går igjen i alle valgene vi har gjort for Økern Portal, og takhagen er kanskje det fremste eksempelet. Den skal være en glede for alle, sier Groven.
VISER VEI. Iøynefallende, praktiske og bærekraftige skilter fra Snøhetta Design viser vei hos Groupe Le Monde. Foto: Antoine Mercusot
Flytter grenser for landskapsarkitektur
Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser prosjektet for å skape verdier både for byen og miljøet.
«Takparken er velfungerende og vakker, samtidig som den bidrar til bedre helse, et levende bomiljø og en mer bærekraftig by. Dette er et prosjekt som flytter grenser innen landskapsarkitektur, og som andre utbyggere kan la seg inspirere og lære av,» står det i jurykjennelsen.
Snøhettas nyskapende skiltsystem
Da Groupe Le Monde flyttet inn i sitt nye hovedkvarter i Paris i 2020, kunne det blitt et svare kaos. 1600 mennesker har sin arbeidplass i det bølgende blikkfanget av en bygning – tegnet av Snøhettas arkitekter. Bygningen huser avisen Le Monde, nettavisen HuffPost, nyhetsmagasinene l’Obs og Courrier International, TV- og kulturmagasinet Télérama og det kristenhumantistiske bladet La Vie.
For at folk i det hele tatt skulle finne frem, fikk Snøhetta Design oppdraget med å lage et innvendig og utvendig skiltsystem.
– Skiltsystemet måtte være fleksibelt, slik at det kan endres i takt med bygningen og de som befinner seg i den. Det måtte også passe til Groupe Le Monde og være noe de forskjellige publikasjonene kunne få et eierskap til, sier Sofie Platou. Hun er seniordesigner i Snøhetta.
Inspirert av typografene
Det ble nedsatt en tverrfaglig prosjektgruppe med arkitekter, designere og håndverkere. Etter en lang rekke prototyper og tester landet de på en løsning inspirert av hvordan typografene satt avissidene med blysatser i førdigital tid.
Hver bokstav er en kloss laget av poppeltre. Disse settes sammen til navn i enkle aluminiumsrammer. Dermed blir det aldri nødvendig å bestille et nytt skilt igjen – så lenge du har nok bokstavklosser.
I begynnelsen tenkte designerne at det ville holde med 2000 klosser. De endte til slutt på 18 000. Det forteller sin historie om hvordan de forskjellige avdelingene og redaksjonene har omfavnet skiltsystemet og mulighetene som ligger i det.
I tillegg til å ha blitt populært internt i mediehuset, har skiltsystemet også vekket begeistring eksternt. Det har allerede blitt kåret til «best in show» under Visueltprisen. Og nå får det altså DOGA-merket for design og arkitektur.
Elegant og bærekraftig
Juryen for DOGA-merket for design og arkitektur roser systemet for å være vakkert, elegant, funksjonelt og bærekraftig.
«Snøhetta har laget et fleksibelt skiltsystem som er historisk forankret og inspirert av trykkekunsten. Utskiftbare moduler i tre sender tydelige signaler om tidløshet og bærekraft. Skiltene spiller på lag med det visuelle formspråket vi forbinder med redaksjonelle utgivelser,» står det i jurykjennelsen.
Planet, samfunn, økonomi
DOGA-merket for design og arkitektur, som tidligere het Merket for god design, kan føre sin historie helt tilbake til 1964. I dag løfter utmerkelsen fram virksomheter som bruker design og arkitektur for å skape nytenkende, vakre og funksjonelle løsninger som gir positive ringvirkninger for samfunnet, planeten og økonomien.
I år er det i alt 13 mottakere av DOGA-merket for design og arkitektur, i tillegg til tre mottakere av DOGA-merket nykommer.
DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for bærekraftig omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.
