De fleste av byggene vi skal bruke i fremtiden er allerede bygget – det må vi utnytte. At 70 prosent av aluminium som noensinne er produsert, fremdeles er i bruk, forteller ganske mye om det.
Som alle andre bransjer, er byggebransjen preget av bevisstheten rundt klimaendringene og hva vi må gjøre for å redusere klimagassutslipp. Derfor stilles det en rekke krav til nye bygg – blant annet når det gjelder materialvalg, energieffektivitet og miljøvennlige energikilder.
Dette er selvsagt bra og helt nødvendig. Det er imidlertid grunn til å stoppe opp og å tenke litt over hvor mye nye bygg egentlig bidrar i det store bildet. For det er faktisk slik at 80 – 90 % av byggene vi skal bruke i fremtiden, allerede er bygget. Mye av nøkkelen til reduserte klimagassutslipp fra bygg ligger derfor i å gjøre noe med disse byggene, da dette gir langt større gevinster enn å bygge nytt.
En livsløpsanalyse fra SINTEF viser faktisk at rehabiliteringsprosjekter har omtrent 50 % lavere utslipp enn nybygg som leverer på topp miljømessig. Utslippsreduksjonen knyttes i første rekke til gjenbruk av materialer med høyt utslipp, slik som grunn, fundamenter og bærekonstruksjoner i stål og betong.
Tempoet må opp
Forutsetningen for å lykkes med rehabilitering av eksisterende bygg er imidlertid at det faktisk skjer. Det har i liten grad vært tilfelle frem til nå. I 2020 beregnet EU at kun 1 prosent av europeiske bygg ble rehabilitert med tanke på energieffektivitet per år. Fortsetter vi med et slikt tempo, vil det ta opp mot 500 år før bygningsmassen holder tilstrekkelig kvalitet.
I EUs Renovation Wave-strategi legges det derfor opp til at antallet bygg som rehabiliteres minst skal dobles de neste ti årene. Dette skal blant annet gjøre at:
– Klimagassutslippene fra bygg reduseres.
– Flere EU-borgere får sunnere, mer komfortable og rimeligere bygg å bo i
– Konsekvensene av ekstreme vintertemperaturer om vinteren og hetebølger om sommeren, dempes.
Velg de miljømessig beste produktene
Selv om gjenbruk av materialer med høyt utslipp er en vesentlig bidragsyter til klimagevinsten ved rehabilitering, er det også viktig å tenke på andre miljøaspekter. Ett eksempel er å velge de miljømessige riktige byggevarene. Dette får stadig større oppmerksomhet, og gjenspeiles både i offentlige regelverk og bransjestandarder/sertifiseringsordninger som BREEAM. Det er blant annet viktig å velge materialer som:
– Har lave utslipp, fortrinnsvis dokumentert i miljødeklarasjoner (EPD)
– Varer lenge og dermed gir mindre behov for utskifting
– Gir mindre utslipp fra transport, gjerne lokale materialer
– Er vedlikeholdsvennlige og reduserer forbruket av vedlikeholdsprodukter
– Et slikt materiale er aluminium, som utvinnes av materialer som finnes naturlig på jorden. Hele 8 % av jordskorpen består av aluminium, som betyr at tilgangen på råvarer er god. Enda viktigere er det at aluminium er svært holdbart. At 70 prosent av aluminium som noensinne er produsert, fremdeles er i bruk, forteller ganske mye om det. Aluminium krever dessuten minimalt vedlikehold. Det betyr reduserte driftskostnader og en bedre miljøprofil ettersom det er mindre behov for å bruke vedlikeholdsprodukter, skriver SAPA i en pressemelding.
Bildet: Rånåfoss kraftstasjon. (NorDan)
– Til sist er det verdt å merke seg at aluminium kan smeltes og gjenbrukes på nytt uten at egenskapene eller kvaliteten forringes. Det er med andre ord et sirkulært produkt og har egentlig ikke noe «end of life». Dette er svært viktig i en tid der det legges stadig større vekt på sirkulærøkonomi og materialgjenvinning, både når det gjelder rehabilitering og nybygg. I SAPA tar vi dette på alvor og bruker gjenvunnet CIRCAL-alumimium fra tidligere byggprodukter i produksjonen av nye produkter. Dette gjør CIRCAL til den aluminiumstypen i verden med lavest karbonavtrykk, heter det videre i pressemeldingen.
Full valgfrihet
– En annen fordel med aluminium, er valgfriheten og fleksibiliteten. Materialet gir svært mange muligheter og er derfor ofte arkitektenes favoritt. Aluminium kan formes på de fleste tenkelige måter, slik at vinduer og fasadeprofiler kan få akkurat den formen som er ønskelig. Samtidig har aluminium en god vekt/styrke-ratio – det veier lite, men tåler mye. Dermed er det mulig å montere store glasspartier uten behov for ekstra bæring i konstruksjonen. Disse egenskapene gjør også at fasader, vinduer og dører i aluminium kan lages med svært smale profiler for et stilrent uttrykk, maksimal utsikt og mest mulig dagslys.
Om SAPA:
Varemerket SAPA ble etablert i Vetlanda i 1963 og var en forkortelse av «Skandinaviska Aluminium Profiler AB». Selskapet tilbød da ekstruderte profilløsninger i aluminium.SAPA er i dag et ledende varemerke innen byggsystem i aluminium. Dette er takket være teknisk innovasjon og design sammen med et stort mangfold av løsninger for fasader, vinduer, dører, skyve- og foldedører samt solskjerming. SAPA er et av Hydro-konsernets varemerker.
