Statkraft hadde et sterkt resultat i tredje kvartal, drevet av høye kraftpriser og solide bidrag fra markedsaktiviteter.
For å lagre vann til vinteren var vannkraftproduksjon i Sør-Norge relativt lav, til tross for dette var underliggende EBIT nær en dobling til 9 milliarder kroner. Kvartalet var preget av volatile markeder som følge av den pågående krigen i Ukraina og den europeiske energikrisen.
• Netto driftsinntekter økte til 13,2 milliarder kroner fra 8,1 milliarder i tredje kvartal 2021
• Underliggende EBIT ble nesten doblet til 9 milliarder kroner mot samme kvartal i fjor
• Kontantstrøm fra drift endte på 8,6 milliarder kroner, ned fra 9,9 milliarder i tredje kvartal i fjor
• Samlet kraftproduksjon var 12,2 TWh, ned 3,1 TWh som følge av lavere vannkraftproduksjon i Sør-Norge
– Energikrisen i Europa fortsatte igjennom tredje kvartal som følge av Russlands invasjon av Ukraina tidligere i år. Historisk høye kraftpriser har vært en vedvarende byrde for europeiske forbrukere og industri. Statkraft reduserte sin vannkraftproduksjon i Sør-Norge betraktelig for å lagre vann for den kommende vinteren, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i en pressemelding.
Fyllingsgraden i Sør-Norge har steget den seneste tiden og er nå høyere enn på samme tid i fjor.
– Stabil drift, en solid finansiell posisjon og en sterk likviditetsreserve gjør Statkraft godt rustet under den pågående energikrisen i Europe. Vi vil fortsette å levere på vår ambisiøse vekststrategi og ta en ledende rolle i den globale energiomstillingen, sier Rynning-Tønnesen.
Reduserte kraftproduksjonen
Rekordhøye europeiske gasspriser kombinert med tørt vær i Sør-Norge og redusert tilgang på kjernekraft i Europa førte til en sterk økning i kraftprisene. Den gjennomsnittlige nordiske systemprisen nådde et rekordhøyt nivå på 176 euro/MWh i kvartalet. Samtidig fortsatte prisene å variere betydelig mellom de enkelte prisområdene, med spesielt høye priser i Sør-Norge. Høyere kraftpriser medvirket positivt til Statkrafts resultat fra nordisk vannkraftproduksjon, til tross for at kraftproduksjonen ble redusert med 20 prosent for å spare på vannet til vinteren.
Statkraft oppnådde en underliggende EBIT på 9 milliarder kroner i kvartalet, en økning på 4,3 milliarder sammenliknet med samme kvartal i fjor. Økningen var hovedsakelig knyttet til segmentet Markedsoperasjoner som oppnådde et svært godt resultat fra markedsaktivitetene trading og origination, hvor der Statkraft kjøper og selger både standardiserte og strukturerte energirelaterte produkter. I tillegg var resultatet fra risikoreduserende aktiviteter innen «Dynamic Asset Management Portfolios (DAMP)» forbedret fra fjoråret, men viste fortsatt et negativt resultat. De negative resultatene fra DAMP kom som følge av at økte fremtidspriser førte til urealiserte tap.
Langsiktige kraftavtaler
Til tross for en betraktelig lavere vannkraftproduksjon, spesielt i Sør-Norge hvor kraftprisene har vært høyest, leverte segmentet Europeisk fleksibel kraftproduksjon en EBIT på nivå med samme kvartal i 2021. Økte resultater fra Baltic Cable bidro positivt sammen med et forbedret bidrag fra gasskraftverkene i Tyskland på bakgrunn av gode marginer mellom kraft- og gasspris.
Statkraft fortsetter å tilby langsiktige kraftavtaler for å opprettholde posisjonen som en konkurransedyktig leverandør til industrien i Norge. I kvartalet signerte Statkraft en slik avtale med ferrosilisiumselskapet Finnfjord, der den eksisterende avtalen ble forlenget til 2044. I november ble en kraftsalgsavtale signert med papirprodusenten Norske Skog. Avtalen sikrer leveranse av 2,9 TWh i kontraktsperioden fra 2024 til 2030.
De nylig foreslåtte regulatoriske endringene i Norge med høyere grunnrenteskatt og et høyprisbidrag på vannkraftproduksjon vil ha en negativ effekt på våre prosjekters lønnsomhet og vår investeringskapasitet. Statkraft har likevel en solid finansiell posisjon som grunnlag for videre vekst, skriver selskapet i pressemeldingen.
