Mer enn 8 000 nye arbeidsplasser i fornybarindustrien er i støpeskjeen i Norge. Dette markerer et viktig tidsskille for norsk industri, viser en ny oversikt fra Agder Energi
– Vi har kartlagt hvor mange direkte arbeidsplasser ulike konkrete prosjekter innenfor havvind, hydrogen, ammoniakk og batteri anslår de skal kunne skape de neste årene. Svaret er over 8.000 arbeidsplasser. Det grønne skiftet er for alvor i gang, slår konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi fast i en pressemelding.
Trolig bare starten
Tallene Agder Energi har funnet frem tyder på at det er stor vilje til å satse på grønn industri i Norge. Men denne satsingen er trolig bare starten. Sintef, Thema og Oslo Economics har tidligere anslått at Norge vil kunne få om lag 100.000 arbeidsplasser innenfor disse grønne næringene frem mot 2050. (Se oversikt vedlagt)
– Spørsmålet er trolig ikke lenger om dette blir stort, men hvor fort det kan gå og hva som blir Norges rolle i dette bildet. Det vi nå ser konturene av, kan være den største industriutviklingen i Norge på 50 år. Men selv om det pågår mye bra, så er forutsigbare rammevilkår og satsingsviljen til det offentlige avgjørende for å øke tempoet som er nødvendig dersom vi skal nå anslagene, sier Syvertsen.
Fra «oljealderen» til «fornybaralderen»
Etterspørselen etter grønne løsninger og ikke minst grønn industriproduksjon øker kraftig. Siden begynnelsen av 1900 tallet har vannkraften gitt Norge store fortrinn. Nå står vannkraften igjen i sentrum, der Norge kan ta en ledende posisjon i det som kan bli et «Lykkeland 2.0».
– Det pågår en massiv fornybarsatsing i Europa. Skal vi henge med må vi sette kraften i arbeid og utnytte de mulighetene vi har. Da kan vi skape arbeidsplasser og ny industri lokalt, basert på tung kompetanse, lang erfaring og høyteknologi. Det vil gi muligheter for norsk leverandørindustri, som er nødt til å omstille seg fra fossil til grønn energi. Gjør vi dette riktig kan vi virkelig ta steget fra oljealderen til fornybaralderen, sier konsernsjefen.
Initiativene i oversikten favner både batteri og hydrogen, og dersom du legger til det store engasjementet som har vært i forbindelse med utlysning av havvind-områdene, begynner de fornybare mulighetene for markere seg som et industrielt skifte. Agder Energi har flere storsatsinger i den grønne industrialiseringen.
Bygger gigafabrikk
For halvannet år siden etablerte Agder Energi, sammen med partnere, Morrow Batteries. Planen er å bygge en «gigafabrikk» for verdens mest kostnadseffektive og bærekraftige batteriproduksjon, basert på norsk vannkraft. Senere i år vil selskapet starte byggingen av et innovasjonssenter og pilotfabrikk. En såkalt gigafabrikken vil være ferdig utbygget i 2026. I tillegg til å produsere batterier til 700 000 elbiler hvert år, vil fabrikken gi over 2500 arbeidsplasser.
Ny aktivitet i Nordsjøen
– Et annet eksempel er vår havvindsatsing sammen med selskapet Vårgrønn og Green Investment Group. Vi vil bygge havvind i Sørlige Nordsjø II, og analyser vi har gjort peker på store muligheter dersom vi lykkes i å utvikle en nasjonal havvindindustri, sier Syvertsen.
Havvind vil kunne gi store muligheter for verdiskaping og gi Norge flere fornybare bein å stå på.
– De industrielle mulighetene er store. I Sørlige Nordsjø spesielt, vil en dobling av utlyst kapasitet sikre en raskere utvikling av ny industri samtidig som vi får mer fornybar energiproduksjon. Storskala utbygging av havvind kan skape et stort hjemmemarked for norsk leverandørindustri, og fungere som et springbrett for å eksportere varer og tjenester til resten av verden, mener konsernsjefen.
Kartlegging av antall arbeidsplasser
Kort om fremgangsmåte:
Prosjektene er identifisert ved hjelp av strukturerte søk i mediedatabasen Retriever og over internett. Det er benyttet faste søkeord for å finne omtaler av prosjekter i norske medier og på deres egne nettsider. Når vi har funnet konkrete prosjekter, har Agder Eneri undersøkt om det er angitt konkrete anslag på arbeidsplasser i omtalen og foretatt ytterligere søk på prosjektet. Som en kvalitetssjekk har man foretatt stikkprøver, og tatt kontakt med selskapet bak prosjektet for å få bekreftet tallet. Det er kun prosjekter hvor man har funnet anslag på arbeidsplasser som er tatt med i oversikten.
– Der hvor det er angitt et intervall i anslaget, har vi i summeringen lagt oss på nedre del av intervallet. Der hvor ringvirkninger er angitt, eller det er spesifisert at tallene kun gjelder byggeperioden, har vi ikke tatt med dette i summen. Det er ikke etablert en omforent metode for å anslå ringvirkninger, slik at slike tall vil være beheftet med spesielt stor usikkerhet,sier Syvertsen.
