ARENDALSUKA 2021: – Nå er det Arendal sin tur til å toppe listen over norske byer i konkurransen om å bli norgesmester i byutvikling. Drammen gjorde en solid jobb og har vært på norgestoppen i flere år. Nå er det Arendal sin tur, for dette er en by full av muligheter og entusiasme.
Av Odd Borgestrand
Det mente arkitekt Ole Wiig i NSW Arkitektur da fagpersoner og lokalpolitikere skulle orientere om byutviklingsplanene for byen på åpningsdagen for Arendalsuka mandag.
Pulserende og levende
– Arendal har en plan for å sikre en helhetlig, forutsigbar og langsiktig strategi for utviklingen av et mer levende og attraktivt bysentrum tilpasset både unge, voksne og eldre. Byen skal også være attraktiv for handlende, festivaldeltakere, arrangører og turister. Det betyr et mål om å skape pulserende, levende og mangfoldig byliv der folk skal innta byrommene, øke bevisstheten omkring Arendals kulturhistoriske kvaliteter, styrke bysentrum som arena for handel, næring, kunnskap, kultur og opplevelser. I dag utgjør eneboligene 70 prosent av boligmassen i byen. Dette skal utjevnes med sterk satsing på leiligheter i sentrum. Samtidig må byen kunne tilby et langt bedre kollektivnett for å skape liv i sentrum også utenom arbeidstiden. I en av flere planer er det fremmet et mål om at 80 av boligbehovet bør bygges som nye leiligheter i ulike prisklasser med høy bokvalitet og universelt utformet, sa Wiig.
En by med muligheter
Foreløpig har Arendal takket nei til en statlig byutviklingspakke til 600 millioner kroner, fordi dette vil medføre bomring rundt byen. Så langt har det ikke vært politisk flertall for dette. I et panel på totalt åtte innledere var det Tone Tellevik Dahl i Norsk Eiendom som fikk æren av å åpne, og hun slo fast at Arendal har alle muligheter til å bli en levende by som gjerne kan ta opp kampen om å bli landets beste i byutvikling.
– Eiendomsutvikling er avgjørende for utvikling av en bærekraftig by, og i Arendal er det stor interesse både for eiendomsutvikling og næringsutvikling i det som betegnes som miljømessig bærekraft. Sosial bærekraft får også stadig større oppmerksomhet. Vi må sikre at det blir godt å leve og bo i de byggene som bygges. Her handler det om god medvirkning av alle aktører i en by, og byen har allerede fått et spennende blikkfang med den nye glassheisen som binder sentrum sammen med Fløyheia og det nye fylkesmannsbygget. Nå tar det 17 sekunder å komme seg opp på heia og derfra kunne nyte utsikten ut over Arendal sentrum, Galtesund, Tromøy og Hisøy med alle sine kvaliteter, sa Dahl.
Heier på Arendal
Forskeren Gro Sandkjær Hansen fra OsloMet, med røtter i Grimstad, innrømmet at det var vanskelig for henne å si «heia Arendal», men den byen som skal være norgesmester i utvikling må det legges vekt på bærekraft.
– Da handler det om å ta plangrep for å satse systematisk. Det må være en plan for utbygging og hva byen skal fylles med. Planene er også rammene for samspillet i byutviklingsarbeidet.
Forskeren heier på Arendal fordi byens politikere, næringsliv og øvrige aktører har klart å få til et samspill der FNs bærekraftsmål er lagt til grunn. De tøffeste lokalpolitikerne er de som klarer å forsterke sentrum og nærmiljøsentrene framfor å utvide byen. Det har politikerne i Arendal maktet, og dermed har de også klart å sette en markagrense. Det skal de ha honnør for, mente Gro Sandkjær Hansen.
Batterifabrikk og kanaler
Daglig leder i Arendal Næringsforening Morten Haakstad, trakk fram utfordringene og mulighetene for Arendal når Morrow Batteries nå skal etablere det som skal bli verdens mest bærekraftige batterifabrikk med minst 2000 ansatte.
– Dette selskapet valgte Arendal fordi kommunen kunne tilby de nødvendige fasilitetene, men også byens skoler, kulturliv, et levende bysentrum med kafeer og restauranter og forretninger. Suksesskriteriet er framoverlente politikere som ønsker dialog. Kommuneadministrasjonen vil det samme, og da blir næringsliv, handelsstand og frivillige organisasjoner invitert i et konstruktivt samspill. Derfor har vi mye morsomt foran oss, mente Haakstad, som også trodde at Arendal kan bli den kanalbyen mange ønsker seg.
Lokalpolitikere som vil
Lokalpolitikeren Haagen Poppe mente Arendal tidligere var kjent som byen med de mange planer, men med lokale aktører som i liten grad maktet å realisere disse planene. Nå har vi trukket i samme retning og har vist gjennomføringskraft selv om vi har kranglet om kulturhus, bibliotek og glassheis. Nå bygges det store, urbane boligområder for de som ønsker å bo sentrumsnært i leilighet.
– Selv er jeg kanalforkjemper, og mener realisering av kanaler i sentrum er det aller viktigste grepet vi kan ta for å gjøre byen enda mer attraktiv. Kanalen blir en viktig katalysator, mente Poppe.
Arbeiderpartiets Vanja Grut gledet seg over at bilene nå var parkert i parkeringshus for å gi byens innbyggere og besøkende mer plass i åpne byrom. Det åpner for stor aktivitet og et levende sentrum, mente hun.
Norgesmester i byutvikling?
– Det samme grepet er tatt med etablering av den omtalte heisen. Den er med å utvide sentrumsbegrepet i byen. Den nye batterifabrikken vil bety utfordringer, som i løpet av noen år vil generere opp mot 10.000 nye arbeidsplasser og kanskje 20.000 nye innbyggere. Her må vi trekke på nabobyene våre, og det er positivt for hele regionen, mente hun.
Kanskje blir Arendal i løpet av kort tid norgesmester i byutvikling. Selv Høyrepolitikere vurderer nå om de skal takke ja til statlige millioner for å realisere flere prosjekter og dermed også si ja til en bomring. Det kom nok som en overraskelse på de om lag 100 som fulgte seansen i Arendal sentrum.
Bildet: Stor interesse for tverrpolitisk meningsutveksling om hvordan Arendal kan bli norgesmester i byutvikling under Arendalsuka. Foto: Odd Borgestrand
