To entreprenører er med i konkurransen om å drifte riksvegene i Bergen og omegn de neste fem årene. Mesta leverte det laveste tilbudet.
I tillegg til tradisjonelle driftsoppgaver, må entreprenøren følge spesielt med mengden svevestøv i Bergen sentrum, som er blant de høyeste i landet.
Ved fristens utløp i dag hadde følgende meldt sin interesse for å drifte E16 østover, E39 sør- og nordover, riksveg 555 vestover og riksveg 580 til Bergen lufthavn (alle prisene er eksklusiv mva):
|
– Vi er fornøyde med deltakelsen i konkurransen. Det er store og seriøse aktører som er interesserte i dette oppdraget. Nå skal vi kvalitetssikre og kontrollregne på tilbudene, og så tar vi sikte på at vi kan undertegne kontrakt med den nye entreprenøren så snart som mulig, sier prosjektleder Harald Midtun i Statens vegvesen, i en pressemelding..
Tiltak mot svevestøv
Danmarksplass i Bergen sentrum er blant landets mest forurensede kryss, og ligger midt i et område der Statens vegvesen krever at entreprenøren følger spesielt med på mengden svevestøv. Området er på E39 fra Fjøsanger sør for sentrum til innløpet av Fløyfjellstunnelen, en strekning på fem kilometer.
Det er to viktige kilder til svevestøv. Den ene er avgasser fra kjøretøy som benytter fossilt brennstoff, den andre er vedfyring. Det entreprenør kan gjøre noe med uten å begrense trafikkmengden, er å håndtere de større partiklene. De vil etter hvert falle ned, og kan sees som støv og slam. Ved å holde vegbanen fuktig, begrenser og dels unngår vi at disse store partiklene virvles opp av trafikken. Jo lavere farten er, jo mindre svevestøv blir det.
Et viktig virkemiddel entreprenøren må ta i bruk mot svevestøv, er saltlake som holder vegbanen fuktig. Salt har den egenskapen at det tiltrekker og holder på fuktighet, og dermed bidrar til å begrense mengden svevestøv som virvles opp. Saltet sørger også for at svevestøvet fort faller ned igjen på vegbanen. Entreprenøren er pålagt å følge med på aktuelle målere som registrerer luftforurensning, blant annet i det nevnte krysset på Danmarksplass.
I perioder med vindstille, klarvær og frost krever Statens vegvesen at entreprenøren er i forkant, og vurderer om værutsiktene kan medføre fare for høy luftforurensing.
Miljøkrav
Alle vegkontrakter Statens vegvesen lyser ut i år inneholder krav til miljøsertifisering og rapportering av CO2-utslipp.
– Ved å sette tydelige og målbare krav kan vi registrere hvilke klimatiltak vi gjør, og sammen med entreprenør evaluere hva som har effekt. Målet er at utslipp fra våre virksomheter skal halveres innen utgangen av 2030, legger Midtun til.
Ett eksempel på dette, er at entreprenøren for denne kontrakten må benytte kjøretøy som oppfyller de strengeste kravene til utslipp.
Erstatter fem kontrakter
Oppstart av kontrakten er 1. september, og kontrakten gjelder i fem år, fram til høsten 2026. Dersom partene er enige, er det mulig å forlenge kontrakten med opptil tre år. Den nye driftskontrakten for Bergen og omegn omfatter totalt 300 kilometer riksveg, inkludert 65 kilometer gang- og sykkelveg.
Det er stor variasjon i trafikkmengden på vegnettet. Døgntrafikken varierer fra 55.000 i bykjernen i Bergen, og helt ned til 150 på de minst trafikkerte vegstykkene. Kontrakten erstatter fem tidligere kontrakter, og strekker seg gjennom Bergen og syv kommuner i omegnen: I øst Vaksdal og Voss, i sør Bjørnafjorden, i vest Øygarden og i nord Alver, Masfjorden og Gulen.
Flest tunneler i landet
Entreprenøren får ansvar for et sammensatt område. Det omfatter både veger i bykjernen av Bergen, høytrafikkerte motorveger, mange tunneler og skred- og flomutsatte strekninger. Totalt er det 91 tunnelløp i området, trolig den driftskontrakten med flest riksvegtunneler i hele landet. Deler av gang- og sykkelvegene i Bergen skal ha en standard som reduserer behovet for salting.
Bakgrunn: Ny kontraktstrategi for drift av riksvegene
¤ All drift og vedlikehold av riksveger utføres av private entreprenører, på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003.
¤ Fram til regionreformen trådte i kraft 1. januar 2020 var driftskontraktene felles med fylkeskommunene. Etter reformen har Statens vegvesen kun ansvar for drift av riksvegene, og felleskontraktene fases gradvis ut. De første rene riksvegkontraktene hadde oppstart 1. september 2020.
¤ I desember 2020 vedtok Statens vegvesen ny kontraktstrategi for drift, vedlikehold og utbedring av riksvegene. Strategien ble vedtatt etter omfattende dialog med entreprenørbransjen, som blant annet ønsket større forutsigbarhet i form av lengre kontraktsperioder.
¤ For driftskontrakter er standard kontraktsperiode fem år, med gjensidig opsjon for inntil tre nye år.
¤ De nye driftskontraktene omfatter større geografiske områder enn da driftskontraktene var felles for riks- og fylkesveger. I løpet av noen år vil det totale antall kontrakter for drift og vedlikehold av veg reduseres fra dagens 350 til om lag 100.
¤ Pris skal alltid vektes i tildelingen, men det åpnes også for kombinasjon med andre tildelingskriterier.
¤ Alle entreprenører skal ha miljøsertifisering og må rapportere om CO2-utslipp.
¤ Alle kontrakter skal ha miljøkrav og insentiver til innovasjon.
