En innovativ, ny metode for å dampe jord viser nå meget lovende resultater, det viser seg nemlig at damp ivaretar naturmangfoldet.
På Jevnaker i Akershus har Statens vegvesen avsluttet arbeidet med strekningen Verkevika – Toso (tilknyttet E16 Eggemoen – Olum som åpnet i 2022). Der har de testet ut gjenbruk med dampet jord – og resultatene er svært lovende.
Forsknings- og utviklingsprosjektet «RessursRetur» hvor Vegvesenet er part, handler om å ivareta verdifull jord fra veiprosjekter som ellers ville gått tapt. Mye dyrkbar jord går nemlig tapt som følge av utbyggingsprosjekter – fordi den kan inneholde skadelige organismer, som røtter og frø fra planter som er forbudt å spre. Naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer gir strenge føringer for gjenbruk av jord.
Jord – en verdifull ressurs
– Tap av jord som ressurs er både dyrt og lite bærekraftig. Når vi slipper å transportere massene til deponi unngår vi også unødvendig utslipp av klimagasser. Damping av jorden fjerner alle uønskede organismer, slik at jorden blir steril og «god som ny» – og dermed klar for ny innsats som vekstjord, forteller Mari Skybak, Ytre miljø-koordinator i Statens vegvesen.
– Vi ser nå at dampet toppjord holder seg fri for ugress og at nysådd gress får etablert seg. Vi skal følge med på utviklingen utover sommeren og høsten. Hvis vi kan gjenbruke infisert toppjord i anleggsprosjekter og dermed unngå tap av jord som er en viktig naturressurs, er dette et viktig steg for å nå målet i bærekraftstrategien vår om null netto tap av biologisk mangfold, poengterer hun.
Prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen er næringspartner i RessursRetur prosjektet, men det er Jevnaker som er først ute med å bruke det på et anleggsprosjekt.
– Vi er stolte av å være først ute med å bruke dampet jord på et veianlegg, og håper at dette kan bidra til at flere vil ta metodikken i bruk, sier hun.
Skybak nevner at også Trafikverket i Sverige er nysgjerrige og vil teste ut metodikken på et veiprosjekt i Umeå allerede i år.
Hvordan foregår dampingen?
Det er det norske firmaet Soil Steam som står for den nye teknologien som kombinerer gamle jorddampingsteknikker med moderne teknologi. Selve dampvaskemaskinen, Soil Saver er 10 x 20 meter stor og ser ut som en stor, flyttbar «kontainer», den har kapasitet til å behandle opptil 25 tonn masse per time.
Damp injiseres i jorden, og øker temperaturen til et nivå (mellom 60 – 99 grader) som dreper uønskede organismer uten bruk av kjemikalier. Bruk av damp er en ren og bærekraftig måte å sterilisere jord på uten å bruke kjemiske behandlinger, og er en effektiv måte å sikre fullstendig fjerning av fremmede arter, ugress, skadedyr og sykdommer.
Tilbake til Jevnaker
– Vi har dampet cirka 4000 tonn jord – jord som ellers ville blitt deponert som avfall har nå fått nytt liv. Vi slapp å forkaste jorda, og vi slapp å kjøpe inn ny, «ren» jord, så dampemetodikken er en vinn-vinn-situasjon både for Vegvesenet og for naturmangfoldet, fastslår Skybak.
Hun fortsetter:
– På Jevnaker har vi russekål, kanadagullris og parkslirekne som har vært de mest utfordrende og omfangsrike fremmede artene i anleggsområdet. Russekål og kanadagullris vokser tett inntil den dampede jorda, så med tiden vil de fortsette å spre seg inn i det som var anleggsområde- plantene bryr seg ikke om inngrepsgrenser. Prosjektområdet vil være fritt for ugress og fremmede arter en stund, men vi tar med oss erfaringen videre og kan med sikkerhet si at dampet jord leverer god og ugressfri jord.
Opplevde dere noen utfordringer?
– Ja, dampingen viste seg å være mer tidkrevende og energiomfattende enn planlagt, siden høsten var preget av mye nedbør, noe som førte til at den leirholdige jorden som skulle dampes var tung og bløt. Selve dampeprosessen stiller også krav til nok plass for å kunne skille mellom rene og urene masser, sier hun.
– Vi er stolte av å kunne bidra positivt inn i forskningsprosjektet, og ikke minst er det supert for SoilSteam å kunne vise til resultater. De får mange henvendelser fra ulike prosjekter, men det viser seg at mange er litt skeptiske til å teste ut ny teknologi. Jo flere positive erfaringer de kan dokumentere, jo større potensial har teknologien til å kunne brukes i større omfang i fremtiden.
– Entreprenøren Dokka Entreprenør AS fortjener ros for å ha våget å ta sjansen på å teste ut noe nytt, de har faktisk kjøpt en maskin av SoilSteam som ble benyttet på anlegget, og de satser på at maskinen også vil bli tatt i bruk på fremtidige prosjekter, avslutter Skybak.
Norsk innovasjon!
«RessursRetur» prosjektet ledes av NIBIO og er finansiert av Forskningsrådet og egeninnsatsen til næringspartnerne Soilsteam Internasjonal AS, Lindum AS, Toten Løkpakkeri AS, Larvik Løk AS og Statens vegvesen.
Prosjektet har gått over fire år og skal etter planen avsluttes til høsten 2025, mer informasjon om resultatene kommer etter det.
