Snøsmelteanlegg kan bruke betydelige mengder strøm. Varmecomfort bruker lokale værdata til å styre varmen etter behov automatisk.
Et snøsmelteanlegg på 100 kvadratmeter kan ha en installert effekt på rundt 30 kW. Da kan unødvendige driftstimer fort bli kostbare.
Det er utgangspunktet for Varmecomforts løsning for værradarstyrt utevarme. I stedet for å styre anlegget etter faste tider eller en enkel temperaturgrense, brukes lokale værdata til å vurdere når det faktisk er behov for varme.
– Prinsippet er enkelt: Utevarmen skal være på når det snør, og av når den ikke snør. Jo bedre vi treffer de periodene, desto mindre energi går til spille, sier daglig leder Lars Ruud i Varmecomfort.
Lokale værdata styrer varmen
Systemet bruker blant annet informasjon om temperatur og nedbør. Værdataene har en treffsikkerhet på 200 x 200 meter, slik at styringen kan ta utgangspunkt i forholdene rundt det aktuelle anlegget.
Når været tilsier fare for snø aktiveres varmen automatisk. Når behovet forsvinner, kan anlegget kobles ut igjen. Brukeren slipper dermed å følge værmeldingen og huske å slå anlegget av og på. Det er også mulig å aktivere tid før og etter snøfall.
– Med mer presise værdata får vi et bedre beslutningsgrunnlag for når anlegget faktisk bør gå, sier Ruud.
30 kW på 100 kvadratmeter
Et utevarmeanlegg kan typisk dimensjoneres med en effekt på rundt 300 watt per kvadratmeter. For 20 kvadratmeter tilsvarer det rundt 6 kW, mens 100 kvadratmeter kan kreve rundt 30 kW.På større arealer kan derfor selv relativt korte perioder med unødvendig drift gi et betydelig energiforbruk.
– Det dyreste utevarmeanlegget er det som bruker strøm uten å gjøre noen nytte. Vi ønsker ikke å redusere varmen når den trengs, men å kutte timene hvor anlegget står på uten grunn, sier Ruud.
Automatisk med mulighet for overstyring
Selv om værradaren står for automatikken, beholder brukeren kontrollen gjennom appen. Der kan man følge forholdene, kontrollere anlegget og overstyre automatikken manuelt ved behov.
– God automatikk skal redusere behovet for å passe på systemet, ikke ta kontrollen fra brukeren, sier Ruud.
Løsningen kan brukes på både små og store installasjoner. Termostaten finnes som pluggvariant og for tavlemontering i sikringsskap. Systemet kan også utstyres med en sikkerhetsføler som overvåker utetemperaturen. Dermed kan samme prinsipp brukes på alt fra mindre trapper og inngangspartier til innkjørsler, ramper og større oppvarmede utearealer.
Samme tankegang inne
Varmecomfort tilbyr også appbasert styring av innendørs varme. Comfort Temp-termostaten kan kobles til et Matter adapter og gi digital kontroll over innevarmen. Tankegangen er den samme med mer automatikk, bedre oversikt og varme tilpasset det faktiske behovet.
– Brukerne forventer i dag mer enn en termostat som bare slår varmen av og på. De ønsker enkel betjening, oversikt og automatikk som faktisk hjelper dem, sier Ruud.
For større eiendommer handler utevarme samtidig om mer enn komfort. Ramper, trapper og inngangspartier skal være trygge og fremkommelige når vinterværet kommer. Målet er derfor ikke å bruke minst mulig varme, men å bruke den på riktig tidspunkt.
– Et godt styrt anlegg skal levere full effekt når forholdene krever det. Klarer vi samtidig å unngå drift når varmen ikke gjør noen nytte, ligger det et betydelig potensial for smartere energibruk der, sier Ruud til slutt.
