Fra midten av oktober kan årets langtidsmålinger av radon settes i gang. For boligeiere, borettslag, sameier og arbeidsgivere er dette riktig tidspunkt for å starte en måling som kan gi grunnlag for å beregne årsmiddelverdien.
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som kan trenge inn i bygninger fra grunnen. Hvor høyt radonnivået er, kan ikke avgjøres ut fra hvor en bygning ligger, hvordan den ser ut eller hvilke resultater nabohus har fått. Den eneste måten å få et sikkert svar på, er å måle.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at radon i boliger måles i minst to måneder i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april. En slik langtidsmåling gir grunnlag for å beregne årsmiddelverdien, som brukes til å sammenlikne radonnivået med anbefalte og forskriftsfestede grenser.
– Når målesesongen starter, har man god tid til å planlegge og gjennomføre målingen på riktig måte. Selve målingen er enkel, men det er viktig å velge riktig metode og følge gjeldende måleprosedyre. Da får man et resultat som kan brukes som grunnlag for å vurdere om det er behov for tiltak, sier Odd Magne Solheim, daglig leder i Radonor.
Målinger bør gjentas regelmessig
DSA anbefaler alle å måle radon i hjemmet sitt, uavhengig av hvor man bor og hva eventuelle kart måtte vise. Radonnivået i en bygning kan endre seg over tid. DSA anbefaler derfor at målinger gjentas regelmessig. I tillegg bør det måles:
- etter eierskifte
- ved utleie
- etter større ombygginger eller endringer i bruken av bygningen
- etter installering av varmepumpe eller andre energisparetiltak
- etter endringer i ventilasjonen
- etter at det er gjennomført tiltak mot radon
- hvis det er gjort store endringer i grunnen eller sprengning i nærheten
Etter gjennomførte radontiltak bør det ifølge DSA måles omtrent hvert femte år, og oftere dersom radonproblemene har vært alvorlige. I bygninger med stabile årsmiddelverdier under tiltaksgrensen på 100 Bq/m³ kan det være tilstrekkelig å måle omtrent hvert tiende år, forutsatt at ingen av punktene på listen ovenfor har inntruffet.
Korttidsmåling og langtidsmåling gir ulike svar
Det finnes flere måter å måle radon på. En korttidsmåling kan gi en rask pekepinn på radonnivået i den aktuelle perioden. Dette kan være nyttig før utleie, salg eller ombygging. Det kan også gi en liten pekepinn på virkningen av et gjennomført tiltak.
Radonnivået varierer imidlertid fra dag til dag og fra uke til uke. En måling som varer kortere enn to måneder, kan derfor ikke brukes til å beregne årsmiddelverdien.
For å få en årsmiddelverdi må radon måles i minst to måneder i vinterhalvåret. Målingen kan gjerne pågå lenger. Jo lengre måleperioden er, desto mindre betydning får kortvarige variasjoner.
– Det er viktig å vite hva slags svar man trenger før man velger målemetode. En korttidsmåling i én uke kan være nyttig i enkelte situasjoner, men den kan ikke erstatte en langtidsmåling når man trenger en dokumentert årsmiddelverdi. Det er årsmiddelverdien som gir grunnlag for å sammenligne resultatet med grenseverdiene, sier Odd Magne Solheim.
Målingen bør følge DSAs prosedyre
DSA har fastsatt en egen måleprosedyre for radon i boliger. Denne er generelt en anbefaling, men for utleieboliger skal prosedyren følges for at målingen skal kunne brukes som dokumentasjon på at kravene til radonnivå i strålevernforskriften er oppfylt.
I boliger skal det måles i minst to oppholdsrom i hver boenhet. Har enheten flere etasjer, må det måles i minst ett oppholdsrom i hver etasje. Utstyret og gjennomføringen må oppfylle relevante krav til kvalitet og dokumentasjon.
DSA anbefaler at leverandøren benytter et akkreditert målelaboratorium for analyse av sporfilmer.
– Akkrediteringen sikrer at analyser og beregninger er korrekte og oppfyller måleprosedyren, sier Odd Magne Solheim.
– Mange som kjøper billige instrumenter tror at verdiene i displayet er samme sak som årsmiddelverdi. Det er de ikke, fortsetter han.
Tiltaksgrensen er 100 Bq/m³
DSA anbefaler at radonnivåene i alle bygninger skal være så lave som praktisk mulig. Dersom årsmiddelverdien overstiger tiltaksgrensen på 100 becquerel per kubikkmeter luft (Bq/m³), bør det gjennomføres tiltak. Dersom det ikke er praktisk mulig å komme lavere enn 100 Bq/m³, er 200 Bq/m³ den anbefalte maksgrensen.
Det er anslått at radon i boliger forårsaker rundt 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen og tiden man oppholder seg i bygningen. Derfor er en korrekt gjennomført langtidsmåling et viktig grunnlag for å oppdage høye nivåer og vurdere behovet for tiltak.
