SVERIGE: Derome sitt innovasjonsprosjekt Pilen i Varberg har testet nye materialer og konstruksjonsløsninger for å redusere klimaavtrykket til en enebolig. Resultatet er et hus som, ifølge selskapets beregninger, oppfyller den svenske Boverkets foreslåtte klimagrenseverdi for 2030.
Nå skal erfaringene fra prosjektet vise hvilke løsninger som kan tas videre og skaleres opp i industriell produksjon, melder byggvarlden.se
Da Derome lanserte innovasjonsprosjektet Pilen i Varberg, var målet å undersøke hvor langt det er mulig å redusere klimapåvirkningen fra en enebolig uten at det går på bekostning av økonomi, funksjon og design.
– Krever et klart mål og riktig ekspertise
Nå er huset ferdig. Ifølge Deromes klimaberegning utgjør klimaavtrykket 78 kilo CO2e per kvadratmeter bruttoareal, sammenlignet med rundt 170 kilo for gjennomsnittet av klimaberegnede eneboliger i Sverige. Hvis huset i stedet beregnes etter Boverkets forslag til forskrifter for 2030, ender klimaavtrykket opp på 122 kilo CO2e per kvadratmeter bruttoareal. Den foreslåtte grenseverdien for eneboliger er 130 kilo.
Ifølge Derome er en av de viktigste konklusjonene fra prosjektet at det er mulig å gjøre store klimaforbedringer med teknologi og materialer som allerede er tilgjengelige.
– Den viktigste lærdommen er at det er mulig å redusere klimaavtrykket betydelig allerede med dagens teknologi og materialer. Men det krever et klart mål, riktig ekspertise i alle ledd og et tett samarbeid mellom alle involverte i prosjektet. Mange små og store initiativer har sammen bidratt til det lave klimaavtrykket, sier Patrik Snödahl, byggeleder hos Derome.
Trebase ga størst effekt
En av de mest bemerkelsesverdige løsningene i Pilen er det hjemmelagde trefundamentet. Ifølge klimaberegninger reduserer det fundamentets klimapåvirkning med opptil 72 prosent sammenlignet med et tradisjonelt betongfundament.
Patrik Snödahl peker ut stiftelsen som den løsningen som har hatt størst effekt.
– Klimaberegninger viser at det reduserer klimapåvirkningen fra fundamentet med opptil 72 prosent sammenlignet med et tradisjonelt betongfundament.
Stiftelsen har også jobbet i selve byggeprosessen.
– Samtidig har det fungert bra i byggeprosessen, tok under en time å montere, og har gitt oss viktig erfaring for fremtiden. Sammen med Rise har vi installert målepunkter i fundamentet, slik at vi kan overvåke utviklingen over tid. Så langt har resultatene vært stabile.
Prosjektet inkluderer også en ny veggkonstruksjon, trefiberisolasjon laget av granflis, en stor andel tre i innemiljøet, samt solceller, mulighet for batterilagring og AI-styring. Totalt er det brukt 25 prosent resirkulerte materialer.
Men ikke alle løsningene har vært like enkle å implementere som tradisjonelle byggemetoder.
– Vi har ikke måttet gi avkall på noen løsninger i løpet av prosjektet, men mange av de nye materialene og designene har krevd mer tid enn tradisjonelle løsninger. Dette har gitt oss verdifull kunnskap om hva som må forenkles og standardiseres for å kunne brukes i større skala i fremtiden, mener Snödahl.
Kostnad sammenlignet med standardhus
Et sentralt spørsmål i innovasjonsprosjektet har vært om klimafordelene kan kombineres med økonomi. Deromes mål var at Pilen ikke skulle bli mer enn åtte prosent dyrere enn et standardhus. Ifølge selskapets beregninger er det målet nådd med en margin. Merkostnaden er rundt 2000 svenske kroner per kvadratmeter.
– Det bør huskes at dette prosjektet inneholder mange nye løsninger som har blitt testet for første gang, understreker han.
Bør kunne skaleres opp
Det neste spørsmålet for Derome er hva som kan tas videre til vanlig produksjon. Noen deler er allerede mulige å bruke i andre prosjekter, mens de større designløsningene trenger videreutvikling.
– Det finnes flere løsninger fra Pilen som vi allerede ser potensial for bruk i andre prosjekter. Fremfor alt gjelder det valg av materialer, overflater og løsninger på baderom som kan bidra til redusert klimapåvirkning og ressurseffektivitet. Vi må fortsette å evaluere de større innovasjonene, som trefundamenter og veggkonstruksjon, for å se hvordan de kan utvikles og skaleres opp for bredere bruk, sier Snödahl.
Samtidig ser Derome en mulighet i at kostnadene kan reduseres dersom løsningene går fra eksperimenter til industriell produksjon.
– Hvis både trefundamenter og veggkonstruksjoner kan produseres i vår industrielle produksjon i fremtiden, ser vi muligheter for kostnadsbesparelser. Dette er en utvikling vi tidligere har sett i forbindelse med andre innovasjoner innen konstruksjon.
For å komme dit, ifølge Snödahl, må løsningene oppfylle flere krav.
– Vi må sørge for at løsningene er kostnadseffektive, fungerer i fabrikkprosessene våre og skaper verdi for kunden.
Samarbeid
For Snödahl er samarbeid mellom prosjektets ulike aktører en annen viktig lærdom.
– Vi har hatt et fantastisk samarbeid der entreprenører, leverandører og prosjektgruppen har tatt ansvar utenfor det gitte oppdraget og bidratt med egne ideer og forbedringer. Mange små avgjørelser har til sammen utgjort en stor forskjell.
Prosjektet har også endret Deromes syn på hva som er mulig å kombinere i et lite hus.
– Vi har fått en enda større forståelse av at bærekraft ikke trenger å komme i konflikt med økonomi, design eller livskvalitet. Vi har også lært at ganske enkle tiltak kan utgjøre en større forskjell enn man tror.
KILDE: Byggvärlden
