En fersk rapport konkluderer med at det er et teknisk potensial for å bygge ut rundt 6 TWh solkraft på nedbygde eller såkalte gråe arealer i Norge. Samtidig er det usikkerhet rundt lønnsomheten ved utbygging av slik solkraft, og realistisk utbygging er mye mindre dersom det ikke offensivt tilrettelegges fra myndighetene.
På oppdrag fra Solenergiklyngen har Multiconsult laget en rapport som har kartlagt nedbygde arealer egnet for solkraftutbygging i Norge. Studien bruker KI og kartteknologi for å analysere mulighetene for solkraft på 25 000 konkrete nedbygde arealer, fordelt på 69,7 km2.
Rapporten kommer fram til et teknisk potensial på rundt 6 TWh. Det er usikkerheter rundt anslaget, men rapporten slår samtidig fast at det i praksis er veldig få areal som faktisk står ledig, og samtidig har lav nok alternativverdi og utbyggingskostnad til at de kan brukes til solkraftutbygging.
Hovedbudskap: Kartleggingen som er gjort i denne rapporten tilsier at det ikke er realistisk at solkraft på nedbygde arealer kan bidra med en hovedandel av 5 TWh nærenergi på nedbygde arealer innen 2030. Det er også sannsynliggjort i rapporten at skal solkraft på nedbygde arealer bidra vesentlig til dette målet, så krever det at myndighetene aktivt tilrettelegger for det.
Noen sentrale resultater fra rapporten:
- Nedbygde arealer i Norge har et teknisk potensial på 5,7 TWh
- Studien har kartlagt 25.000 spesifikke arealer på totalt 69,7 km2
- Kostnadene for kraftproduksjonen er fremstilt i form av energikostnad over levetiden kalt LCOE, eller levelized cost of energy. (LCOE) varierer basert på størrelse av areal, solinnstråling (hvor i Norge arealet er) og arealtype som krever ulik teknologi for utbygging av solkraft (f.eks. så er det dyrere å bygge carport løsning over en parkeringsplass enn standard bakkemontert anlegg på et opparbeidet næringsområde). LCOE for områdene varierer fra 0,56 kr/kWh til 2,64 kr/kWh.
- Til sammenligning har NVE i sin kalkulator et estimat på bakkemontert solkraft på 0,63 kr/kWh. Flere av konsesjonene som ligger til behandling hos NVE på bakkemontert solkraft er store og i skogsarealer. De beste prosjektene har estimert en LCOE så lav som NOK 0,370 per kWh (med et avkastningskrav på 6 %).
– Databasen kan utvides
– Fremover bør det gjøres et systematisk videre arbeid med å identifisere de konkrete nedbygde arealene som faktisk, praktisk og økonomisk er aktuelle for solkraftutbygging i Norge. Det kan gjøres ved å bygge videre på kartmaterialet og analysegrunnlaget i denne rapporten. Det betyr at databasen med 25 000 konkrete nedbygde arealer kan utvides, kvalitetssikres og suppleres med praktiske og økonomiske vurderinger fra grunneier, lokale myndigheter, naboer og utbyggere, sier Dag Tore Seierstad, næringspolitisk direktør i Solenergiklyngen i en pressemelding.
Rapporten leverer både metodikk og resultater for å kartlegge og plukke ut aktuelle grå/nedbygde arealer for solkraft (og evt andre formål). Dette står i motsetning til det minimale som NVE og regjeringen så langt har gjort for å kartlegge grå areal, for eksempel i oppfølgingen av Vedtak 13, 18. oktober 2022: «Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur der solparker kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for eksempel på parkeringsplasser, i industriområder og lignende.»
Skuffet og overrasket
– Solenergiklyngen er skuffet og overrasket over at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2025 sier at de har levert på vedtaket, på tross av at det verken foreligger et mål eller en plan for dette, slik Stortinget bad om, sier Seierstad.
– Solenergiklyngen mener det er betydelige muligheter for økt utbygging av solkraft på nedbygde arealer. Dette ved ved å fjerne barrierer, stille krav om solkraft på nedbygde offentlig arealer og gjøre det mer økonomisk attraktivt – for eksempel ved å innføre en auksjonsbasert støtteordning for solkraft på nedbygde arealer. Solenergiklyngen mener at dette bør være en del av regjeringens plan med mål og virkemidler for 5 TWh nærenergi innen 2030, som Stortinget bad om 5. juni 2023 (vedtak 766).
– Solenergiklyngen mener at vi gjennom denne rapporten viser hvordan NVE og regjeringen kan kartlegge aktuelle nedbygde arealer og få underlag for å fjerne barrierer og innføre krav og virkemidler, som en del av målet om 8 TWh solkraft innen 2030, sier Seierstad avslutningsvis i pressemeldingen.
Les rapporten i sin helhet her.
