Aktuelt

Storstilt opprydding og sanering etter kobbernettet

Birgitte Engebretsen, leder for Telenor Norge, blant kabler og annet utstyr etter kobbernettet. Nå rydder Telenor opp i gammel historie. Foto: Martin Fjellanger

Telenor stengte fra årsskiftet 2023 kobbernettet for egne kunder. Nå er arbeidet i gang med å rydde opp i kabler, linjer, bygg og annet utstyr som ikke lenger er i bruk. Deler av nettet får nytt liv med fiber, og det som skal bort, fjernes med tanke på gjenbruk. Utstyr som ikke gjenbrukes, saneres etter miljøforskriftene.

Inntil høsten 2025 vil bredbånd gjennom kobbernettet etter krav fra myndighetene være åpent for kunder som har avtale gjennom andre teleselskap. Men mye kan fjernes, og arbeidet er godt i gang. Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge, forteller at selskapet tar et samfunnsansvar for å rydde opp i gammelt utstyr og infrastruktur.

– Vi har en stolt historie med kobbernettet. Nå som kundene våre er over på mer moderne teknologi, er vi opptatt av å rydde opp etter oss. Vi leverer uteområder tilbake til naturen og frigjør bygg til andre formål. Det pågår derfor opprydning og sanering av alt utstyr på Telenors stasjoner som er tilknyttet kobbertjenester og produkter som Telenor har levert over kobbernettet. Dette skal bidra til å redusere risikoen for skader på dyr og mennesker, og forhindre forsøpling i naturen.

Investerer milliarder i mobil og fiber

Grunnen til at Telenor kunne stenge kobbernettet er at alternativene er blitt så mange og bedre. Årlig investeres milliardsummer i oppgradering og utbygging av mobilnettet. Fibernettet er en langt raskere og pålitelig løsning enn det gamle kobbernettet.

Enormt oppryddingsarbeid

Det er ikke småtterier som skal fjernes etter mer enn 100 år med kobbernett landet rundt:

  • 140.000 km kabler i luftstrekk
  • 467.000 stolper
  • Teleteknisk utstyr på 5000 siter/lokasjoner
  • Inntil 3000 bygg fjernes
  • Inntil 200 tonn kretskort sendes til gjenvinning

Selv om opprydningsarbeidet omfatter et stort antall stolper og kabler, vil det fremdeles stå igjen mange stolper med kabler til annet bruk enn kobbernettet.

Slik rydder Telenor og gjenvinner

Kabler:

140.000 km med kobberkabel skal vekk de neste årene. Det tilsvarer en strekning tilsvarende tre ganger rundt ekvator. Forenklet sagt så blir dette etter granulering (en prosess for å gjøre materialet lettere å håndtere) til 65 prosent plast og 35 prosent kobber.

Plasten gjenvinnes eller kan bli brukt til nye produkter (f.eks. blomsterpotter). Kobberet sendes til profesjonelle aktører på metaller. Noe smeltes, noe selges på metallbørser, noe går til nye produkter som f.eks. maling.

Kobberet selges som råvare og gjenbrukes av andre aktører.

Stolper:

Det jobbes kontinuerlig med stolpesanering i Telenor. Det vurderes fortløpende hvilke stolper det er aktuelt å gjenbruke for fremføring av fiber til kunder og mobilstasjoner, og hvilke som skal fjernes. Stolpefjerning vil skje samlet for større områder på en planmessig måte. Enkelte steder vil derfor stolpene kunne bli stående noe tid før de fjernes. I 2023 har Telenor som mål å fjerne 11.000 stolper.

Bygg og sentraler:

Saneringen består i at Telenor tømmer bygg og rom helt eller delvis for utstyr. I noen tilfeller blir selve bygget også fjernet. Noen bygg overlates til grunneier, mens andre selges.

Følger miljøregler i saneringen

Telenor Norge er ISO 14001-sertifisert og alt arbeidet vi, og våre samarbeidspartnere, utfører er i henhold til kravene for denne sertifiseringen.

Alt utstyr skal sorteres og fraktes til energigjenvinning eller gjenbruk. For eksempel vil de gamle kreosotstolpene forbrennes på spesialanlegg for å sikre at kreosot ikke siver ut i miljøet. Likerettere, moduler og overspenningsvern gjenbrukes i andre installasjoner. En del av materialene i infrastrukturen har gjenvinningsverdi og vi sikrer at dette kommer til nytte.

Stor strømbesparelse

I forbindelse med oppryddingen i kobbernettet har Telenor hittil i år kunne skru av strøm som tilsvarer et årsforbruk på 21 GWh. Det er like mye som gjennomsnittlig årsbruk for 1050 norske eneboliger. Det meste av strømbesparelsene kommer fra strømkutt på teleteknisk utstyr på de største sentralene.

logo
Bjørn Laberg