En ny rapport fra Husbanken viser at det er økende knapphet på utleieboliger i Norge. Stadig flere står på venteliste for kommunal bolig. Mange leietakere med svak økonomi står i fare for å misligholde boutgiftene sine.
Det er nær en million mennesker som leier bolig i Norge. Det er flest leietakere blant aleneboende, men også grupper som aleneforeldre og innvandrere er overrepresentert blant leietakere. Leiemarkedet omfatter om lag 600 000 utleieboliger. 70 prosent av boligene leies ut av småskalautleiere, mens profesjonell utleie utgjør 13 prosent og kommunal utleie utgjør 17 prosent.
De siste årene har etterspørselen etter leieboliger økt raskere enn tilbudet, med økt knapphet på utleieboliger som resultat.
– Økt etterspørsel etter leieboliger skyldes blant annet det store antallet flyktninger fra Ukraina og at mange har utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet, sier kunnskapsdirektør Hans Christian Sandlie i Husbanken.
Høyt kostnadsnivå svekker tilbudet av utleieboliger
Samtidig som behovet for leieboliger har økt, har kostnadene til fremskaffelse av utleieboliger vokst betydelig. Både økte byggekostnader, boligpriser og rentekostnader bidrar til at tilbudet av leieboliger ikke holder tritt med etterspørselen.
– Vi ser at kommunene sliter med å skaffe og vedlikeholde kommunale boliger på grunn av høye kostnader og presset økonomi. På den private siden har lav boligbygging og manglende lønnsomhet bidratt til at færre nye utleieboliger kommer til. I tillegg ser vi at profesjonelle utleiere trekker seg ut av markedet på grunn av lav lønnsomhet, sier Sandlie.
Økt omfang av korttidsutleie bidrar til økte utfordringer i det ordinære leiemarkedet
Husbanken har fått kartlagt omfanget av korttidsutleie i noen av de største byene i Norge. I alle byene har antall boliger som leies ut via plattformer som Airbnb økt kraftig. Omfanget er størst i Oslo, der nær 2 000 boliger ble leid ut i minst 90 dager i løpet av 2024. Veksten i omfang har vært størst i Tromsø, der antall boliger som ble brukt til korttidsutleie i 2024 var ti ganger høyere enn i 2016.
– Når stadig flere sekundærboliger leies ut i korttidsmarkedet forsterker det knappheten på langtidsutleieboliger, særlig i storbyene, slår Sandlie fast
Leietakere med svak økonomi sliter med boutgiftene
Det er vanlig å leie når man er ung og er i etableringsfasen. Samtidig er det anslått at 183 000 husholdninger er langtidsleietakere. I denne gruppen har mange lav inntekt og lav utdannelse, og mottar bostøtte og sosialhjelp.
– Mange leietakere bruker en stor andel av inntekten på husleie, og analyser Husbanken har fått utført viser at så mange som 25 % av dem som leier bolig står i fare for å misligholde husleia i tiden som kommer. Vi ser også at mangel på boliger for lavinntektsgrupper øker faren for bostedsløshet blant dem som er aller mest utsatt, sier Sandlie.
Forventer langvarig press i leiemarkedet
I årene som kommer er det forventet lavere befolkningsvekst og et Norge med flere eldre og færre yngre. Det tilsier normalt et redusert press på leiemarkedet, siden unge i etableringsfasen i større grad enn eldre leier bolig.
Men det er flere trekk som peker i retning av langvarig press i leiemarkedet. En mulig trend mot økende økonomisk ulikhet kan føre til en større gruppe som får problemer med å etablere seg som eiere. I byområdene, og særlig i Oslo, er det høy sannsynlighet for at det blir flere langtidsleietakere med lav inntekt. Og i distriktene er det mange eldre som bor utenfor kommunesentra i lite egnede boliger med lav boligverdi. Det kan isolert sett bidra til å øke etterspørselen etter aldersvennlige leieboliger i eller ved kommunesentra.
– Prognoser er i sin natur usikre, men i sum forventer vi et langvarig press i utleiemarkedet, slår Sandlie fast.
Behov for mer kunnskap og bedre statistikk
I rapporten peker Husbanken på at det er en stor utfordring med manglende tilgang på pålitelig og detaljert statistikk om leiemarkedet. Det finnes i dag ingen nasjonal oversikt over leieboliger, leiepriser eller leiekontrakter, noe som gjør det vanskelig å forstå markedets dynamikk og utvikling.
– Mangel på systematiserte data skaper usikkerhet både for myndigheter og aktører i markedet, og kan gjøre det vanskelig å utforme treffsikre tiltak. Husbanken vil fortsette å overvåke utviklingen i leiemarkedet og bidra med kunnskap som kan styrke forståelsen av de utfordringene vi står overfor slik at treffsikre tiltak kan iverksettes, sier Sandlie.
Regjeringen vil få fart på boligbyggingen
– Situasjonen på leiemarkedet er krevende for mange, spesielt i pressområder. Det er noe vi tar på alvor, og Husbankens rapport gir oss viktig innsikt i utfordringene vi står overfor, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
Hun mener statusrapporten understreker behovet for en aktiv boligpolitikk fremover.
– Regjeringen har høye ambisjoner. Vi vil få fart på boligbyggingen igjen, og ønsker samarbeid med både aktørene i markedet, kommunene og fagforeningene. Vi bruker Husbanken aktivt, blant annet gjennom rekordhøye lånerammer, sier Stenseng.
Om statusvurderingen
Husbanken fikk i 2024 en utvidet fagrolle for leiemarkedet som en oppfølging av boligmeldingen. Et sentralt oppdrag er å utarbeide årlige statusvurderinger.
Rapporten har som mål å gi et balansert bilde av leiemarkedets kompleksitet, og søker å gi en helhetlig statusvurdering av leiemarkedet i Norge, med vekt på utviklingstrekk, utfordringer og geografisk variasjon. Statusvurderingen tar utgangspunkt i tilgjengelig statistikk, forskning og analyser for å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag som kan styrke beslutningsgrunnlaget for boligpolitiske tiltak.
