Nå skal i utgangspunktet all massetransport skje uten CO2-utslipp.
27. juni 2024 signerte vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og administrerende direktør Øivind Larsen i Veidekke milliardkontrakten for Ring 1. I kontrakten forplikter Veidekke seg til å frakte ut steinmassene fra vegprosjektet med elektriske lastebiler. Nå blir dette regelen i alle nye store utbyggingskontrakter til Statens vegvesen.
– Klimagassutslippene i transportsektoren må ned, og da må vi også få ned utslippene fra anleggsplassene. Transport av masser fra veiprosjekter står i dag for store utslipp av klimagasser. Med et nytt krav om utslippsfri massetransport når Statens vegvesen en ny stor milepæl i arbeidet for å gjøre anleggsplassene utslippsfrie, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
7000 lass fra Ring 1
Vegvesenet skal kjøre ut 150.000 tonn steinmasser i arbeidet med å senke Hammersborgtunnelen med inntil ti meter for å sikre regjeringskvartalet mot terror. Svartskiferen kjøres ut med elektriske semitrailere tre kilometer gjennom sentrum av Oslo fra byggegropa i regjeringskvartalet forbi Oslo S og ned til Grønlikaia ved Oslofjorden. I løpet av 2025 skal det kjøres ut 7000 lastebillass.
– Kravet om utslippsfri massetransport er viktig for å nå målet om 55 prosent kutt av CO2 før 2030, sier John Atle Haugland, avdelingsdirektør for kontrakt og marked i Statens vegvesen, Utbygging.
God interesse, tross krav
Til tross for kravene om utslippsfri transport, var det god interesse i bransjen da den krevende jobben ble lyst ut. Det samme er tilfelle med E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, E134 Røldal-Seljestad i Vestland fylke, og E6 Megården-Sommerset i Nordland. Dette er alle vegprosjekt hvor Vegvesenet har stilt strenge krav for å kutte i CO2-klimagassutslipp.
– Vi må jobbe tett sammen med bransjen for å nå klimamålene. Jeg synes at entreprenørene responderer godt på våre klimakrav, sier Haugland.
Rimeligste klimakutt
Beregninger viser at klimagassutslipp fra massetransport i de store vegprosjektene til Vegvesenet utgjør en tredel av de direkte utslippene. Mindre utslipp fra lastebiler og dumpere er det tiltaket med de rimeligste klimakuttene.
Fra 2024 ble klima- og miljøkravene strammet inn i forskriften for offentlige anskaffelser. Hensyn til klima og miljø skal vektes med minimum 30 prosent. Nå har Vegvesenet revidert handlingsplanen for kutt av de direkte klimagassutslippene fra utbyggingsprosjektene. Slik tar byggherren steget videre ved å innføre krav om nullutslipp for massetransport.
Distriktsprosjekt
– En ting er å lade elektriske lastebiler og dumpere i Oslo og andre sentrale strøk. Hva med vegprosjekt utenfor allfarvei der det er langt til strømnettet?
– En rapport fra Norconsult fra 2023 viser at dette som oftest er løsbart i våre planlagte vegprosjekter. Kraftlinjer har vi i hele landet. Batteribanker kan supplere der det ikke er tilgang til strøm langs hele veglinja. Vi kan også bruke biogass, sier klimarådgiver Per Fjeldal i Statens vegvesen.
Han legger vekt på at Norge er bygget på vannkraft, og at kraftlinjer ofte er samlokalisert i korridorer med veg og annen infrastruktur.
– Dette må vi gjøre oss nytte av, sier Fjeldal.
Vegvesenet følger opp vedtaket som Stortinget gjorde i 2024 om at alle nye tunge kjøretøy skal være utslippsfrie eller gå på biogass fra 2030.
– Hva med andre anleggsmaskiner enn lastebiler og dumpere?
– Per i dag er det mer krevende. Markedet kan ikke levere store elektriske gravemaskiner på rundt 50 tonn som er viktig for å få til effektiv drift. Jeg har tro på at utviklingen vil fortsette, slik at vi vil løse dette om noen år, sier Fjeldal.
Samtidig kan en rekke mer stasjonære arbeidsoppgaver elektrifiseres. Vegvesenet jobber nå med markedsundersøkelser for alt fra spunting, peling og boring til mobilkraner, betongleveranser og asfaltering. Alt for å finne den mest konstandseffektive veien til målet.
Kabeldrift i tunnel
Samtidig understreker Fjeldal at entreprenørene kan gjøre en del arbeid med mindre elektriske maskiner. Entreprenørene kan gjøre stasjonært arbeid, som lasting av stein, med store kablede maskiner. Det siste er tilfelle i tunneler hvor dette allerede er vanlig, som en konsekvens av krav stilt av Statens vegvesen.
– Vi gjør mye arbeid i tunneler med kraft fra elektriske kabler. Det gir bedre arbeidsmiljø, og reduserer behovet for ventilasjon. Vi er ikke langt unna null utslipp i tunnelarbeid, sier Fjeldal.
