Nye studenthus på Moholt i Trondheim vil komme for tett på den store gravhaugen fra jernalderen. Planforslaget er også dårlig tilpasset til de verneverdige studentboligene på området, mener Riksantikvaren.
Den fredete gravhaugen kneiser på en høyde, og er godt synlig fra Heimdal i sør og fra Byåsen i vest. Moholt studentby fra 60-tallet er et kulturmiljø av både regional og nasjonal betydning, som også har vern gjennom Trondheims kommuneplan.
Totalt viser planforslaget rundt 700 studentboliger, fordelt på åtte hus. Etter planen skal bygningene følge strenge klimakrav og bli spesielt energivennlige plusshus, såkalt «Powerhouse Paris Proof Standard», noe som har satt sterke føringer for både form og størrelse på bygningene.
– Vi er selvfølgelig for klimavennlige studentboliger, men her handler det om å tilpasse kartet til terrenget. Riksantikvaren mener at bygningene vil påvirke gravhaugen og det verdifulle kulturmiljøet på Moholt negativt, sier avdelingsdirektør Linda Veiby.
– Derfor ser vi behov for å endre planforslaget, slik at de nasjonale kulturhistoriske interessene i området kan bli tatt vare på og slik at nybyggene bidrar til en god utvikling av studentbyen, mener hun.
Ruver mer enn 20 meter over gravhaugen
To av bygningene i planen, bygning nr. 7 og 8, står spesielt tett på gravhaugen. Riksantikvaren ønsker at disse bygningene bør tas ut av planen, ettersom de vil ruve nærmere 26 meter over gravhaugen.
Sit mener derimot det ikke er rom for å nedjustere eller endre for å få til Powerhouse-konseptet. Riksantikvaren påpeker at Snøhettas variant av konseptet «powerhouse» har gjort det krevende å tilpasse løsningen til området.
– Vi kom dessverre ikke i mål med dialog og justeringer underveis, sier Veiby.
– Det er positivt at Studentsamskipnaden i Trondheim vil bygge klimavennlig, men det går ikke an å se bort fra kulturmiljøverdiene i området. Vi mener at Sit burde vurdert flere ulike energikonsepter tidligere i prosessen, og slik sett tatt mer hensyn til kulturmiljøverdiene i planleggingen. I et område med så store kulturmiljøinteresser, må både kommunen og utbygger være ekstra bevisste på hvordan nybygg kan styrke et områdes helhetlige kvaliteter. Dette savner vi i denne prosessen, sier Veiby.
Gravhaugen fra jernalderen
Gravhaugen fra jernalderen er en av få innenfor Trondheim by, og den er et kjent og kjært utsiktspunkt for mange i byen. Trøndelag fylkeskommune har funnet spor som tyder på at gravhaugen opprinnelig har vært del av et større gravfelt som har ligget godt synlig i landskapet. Det er fortsatt et potensial for funn av kulturminner under markoverflaten, eksempelvis rester etter gravhauger.
Gravhaugen er på bakgrunn av både størrelse og plassering i landskapet svært formidlingsvennlig. Dette er unikt, og særlig viktig i sterkt utbyggede områder. Det er også et tydelig engasjement lokalt for å bevare den slik den ligger i dag.
Moholt i dag
Studentbyen på Moholt er i dag Trondheims største studentby. Den er en av de viktigste bygningsmiljøene knyttet til Trondheim som nasjonalt og internasjonalt anerkjent studieby. Dagens Moholt studentby nordøst for den planlagte nye bebyggelsen består av lavblokker i tegl, tegnet av arkitekt Hermann Krag og oppført på 60-tallet, som en svært gjennomført bydel fra sin tid.
I 2014 ble området videreutviklet med prosjektet Moholt 50|50, som ga fem boligtårn i massivtre med tilhørende barnehage, aktivitetshus og energisentral. Studentbyen er regulert til «hensynssone kulturmiljø» i Trondheim kommunes egen kommuneplan, og Trøndelag fylkeskommune har vurdert kulturmiljøet Moholt studentby til å ha vesentlig regional og nasjonal interesse.
