– Husbanken er tom, og ti millioner kroner til raskere byggesaker vil ikke få fart på boligbyggingen alene. De som sliter med å komme inn på boligmarkedet, får lite ekstra drahjelp i revidert nasjonalbudsjett, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund.
Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) er blant statsrådene som kan skilte med noen nye grep i revidert nasjonalbudsjett. Men det trengs mye større tiltak i boligpolitikken hvis regjeringen skal nå målet sitt om 130.000 nye boliger innen 2030, mener Fredriksen.
10 millioner ekstra til raskere byggesaker
– Regjeringen dobler støtten til Direktoratet for byggkvalitets arbeid med å automatisere byggesaksbehandling i kommunene. Dette vil hjelpe, men regjeringen må ikke tro de løser saksbehandlingstiden alene med digitalisering. Nå gjenstår det å forenkle regelverket, og det koster ikke en krone.
Husbanken er tom
Husbanken får i regjeringens forslag én milliard ekstra, til tross for at Husbanken allerede mangler 5 milliarder for å kunne hjelpe dem som ikke får boliglån i ordinære banker.
Det er søkt om 15,2 milliarder kroner – bare fram til mai, men Husbanken får nå bare 10,9 mrd. å dele ut – og pengene skal vare ut året. Kassa er i praksis tom, advarer Bård Folke Fredriksen.
– Dette er det viktigste boligpolitiske virkemidlet regjeringen har, og så velger de å la Husbanken stå tom når boligbyggingen står nærmest stille, prisene øker, og det blir vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, sier Fredriksen.
Nå setter han sin lit til SV og Senterpartiet, som Ap-regjeringen må søke flertall for budsjettet sammen med.
– Byggebransjen er villig til å sette i gang prosjekter for fem milliarder mer enn ramma til Husbanken, og så kommer regjeringen med én milliard. Nå kunne regjeringen satset på bygging av eldreboliger eller utleieboliger, som det er store behov for. Vi håper SV og Sp vil prioritere Husbanken i forhandlingene om budsjettet, sier Fredriksen.
Gode grep om Norgespris
– Det er et godt grep, men ikke mer enn rett og rimelig, når regjeringen foreslår å gi husholdninger med fjernvarme samme mulighet til Norgespris som strømkundene, sier Fredriksen.
Forbrukstaket foreslås til 4000 kWh per måned for strømkunder og 3500 kWh for fjernvarme.
– Det er et fornuftig nivå som vil gi vanlige husholdninger i borettslag og sameier økonomisk trygghet, samtidig som det demper risikoen for overforbruk. Denne grensen vil fortsatt gi motivasjon til å spare strøm og investere i energieffektive løsninger, tror Bård Folke Fredriksen.
