Cautus Geo passer på kulturlag fra middelalderen. – Det handler om kulturarv vi ikke kan se. Her snakker vi om en ressurs som ikke er fornybar, sier arkeolog Vibeke Vandrup Martens i NIKU.
Cautus Geo skal sammen med COWI fortsette instrumentert, automatisert og kontinuerlig overvåking av kulturlag fra middelalderen i nye fem år. Avtalen sikrer NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) sanntidsdata løpende.
– I de eldre prosjektene har vi nå tidsserier på syv år og 25 år fra Bryggen i Bergen. Heldigvis kan vi fortsette dette viktige samarbeidet. Det er avgjørende for oss å følge med på det som skjer i kulturlagene under bakken. Risikoen er at vi mister denne ressursen som blant annet kan fortelle oss om hvordan klimaendringer er håndtert gjennom tidene. Det handler om å finne gode løsninger for dagens og fremtidens utfordringer. Så lenge kulturlagene er intakte, kan vi lære av fortiden, sier Martens.
To avtaler
Cautus Geo og COWI har også fornyet rammeavtalen med NIKU som handler om utbyggingsprosjekter som griper inn i automatisk fredede områder, i tillegg til overvåkingsprogrammet for middelalderbyer.
Begge avtalene løper nå videre.
– Videreføring av avtalene er en flott bekreftelse for våre løsninger, sier CTO Lars Krangnes i Cautus Geo.
– Vi har jobbet sammen over en rekke år og nå er vi sikret en videreføring av et utrolig viktig program – kulturlagene fra middelalderen – hvor det blant annet pågår prosjekter i Bergen, Stavanger, Tønsberg og Oslo.
Bevare og tiltak
Programmet handler om å bevare. Kulturminner skal sikres der de er. Samtidig handler det om å kunne sette inn tiltak om jordlag trues og kulturminner kan gå tapt.
– Vi har sett viktigheten på Bryggen i Bergen. Der startet det med setningsskader. Grunnvann forsvant fra fredede kulturlag under fredede bygninger. Det viser viktigheten av at vi følger med og har kontroll på det som ligger skjult under bakken, sier Martens.
Forskyvninger i kulturlag kan true viktig infrastruktur som vann- og avløpssystem.
– Kulturlagene under bakken gir oss muligheten til å forstå fortiden. Den ressursen må vi passe på, sier Martens.
– Resultatene vil avgjøre om vi for eksempel bør prioritere utgravinger fremfor å bevare kulturminnene der de ligger, sier Martens.
Ulike trusler
Truslene mot kulturminner er mange. De kan trues av utbygginger og klimaforandringer. Overvåkningen skjer ved hjelp av instrumentering. Sensorer gir eksakt kunnskap i sanntid. Data samles i Cautus Web.
– Vi vil sikre kunnskap om tilstanden, om det pågår forråtnelser, om kulturminner korroderer, er i ferd med å gå i oppløsning eller kan være i ferd med å forsvinne, sier Martens.
NIKU har sammen med Riksantikvaren jobbet langsiktig med miljøovervåkning og regnes å være verdensledende i fjernovervåkning av kulturlag under bakken.
Cautus Web
Martens beskriver Cautus Web som en nøkkel. Datainnsamlingen er automatisk, kontinuerlig og tilgjengelig. Den kan leses stedsuavhengig og deles med andre.
– Cautus Web gjør det mulig å dele data med andre, som for eksempel de som bygger ut bybanen i Bergen. I tillegg kan vi være til stede og følge utviklingen både på Svalbard og Tønsberg samtidig, uten at vi fysisk må reise fram og tilbake for å lese av måledata. Det har stor betydning og er nyttig i forvaltning og forskning. I tillegg er det mer miljøvennlig og bærekraftig, sier Martens.
