– Regjeringen må lytte til innbyggere og næringsliv som bor og lever i rasutsatte områder. Ordinære prisjustering gagner ikke rassikring, mener leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Randi Walderhaug Frisvoll
Hun er ikke imponert over forslaget til statsbudsjettforslaget som ble lagt frem.
— Når vi ser at ras- og skredsikringsmidlene til fylkesveg bare blir prisjustert er det med å øke gapet mellom finansieringen og det faktiske behovet. Det er heller ikke satt av midler til incentivordning for innovasjon som gjelder skredsikring. Ny teknologi gir mer rassikring for pengene. Jeg savner mer forskning og utprøving på sikring av steinskred, sier Walderhaug Frisvoll.
I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 blir det foreslått å bevilge 1,014 mrd. kroner som rammetilskudd til fylkeskommunenes skredsikringsarbeid. Det vil si en prisjustering fra fjoråret, og tilsvarende som det har vært de siste årene.
For 2025 var det satt av 980 millioner kroner til ras- og skredsikring av fylkesvegene i statsbudsjettet. For 2024 vart tallet 940 millioner kroner.
Økte utfordringer
Større klimaendringer og mer ekstremvær skaper trøbbel på vegene. «Hans» (2023), «Jacob» (2024) og «Amy» (2025) er bare tre nærliggende eksempler på hva som skjer når naturkreftene rår. Tall fra Statens vegvesen viser også at fylkesveiene er betydelig oftere stengt enn europa- og riksveiene.
— I et beredskapsperspektiv er skredsikring vesentlig for å trygge ferdsel og varefrakt der folk bor og verdiskapingen skjer, sier Walderhaug Frisvoll.
Det er kartlagt et behov på 96 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesveiene i Norge, med 35 milliarder til riksveinettet og 61 milliarder til fylkesveinettet.
– Vårt mål er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesveiene, og to milliarder til riksvegene for å holde tritt med utfordringene klimaendringer og ekstremværet gir oss, sier Walderhaug Frisvoll.
